Slik skaffer du deg relevant mentor!

Gode nettverk og gode mentorer er avgjørende for ens karriere. I dette innlegget skal jeg skrive om kurset «Networking Basics«. Kurset viser gjennom 8 moduler hvordan og hva en trenger for å skape en forbindelse til en fremtidig mentor. I slutten av innlegget ligger det en oppsummering om hva jeg har lært i kurset.

Modul 1: Hvordan bygge din profesjonelle identitet.
I modul 1 forklarer de hvordan en kan bygge sin profesjonelle identitet. Hvordan skal en gå fra å være en student til ung profesjonell? I kurset forklares det at det kan føles uvant og ukjent å finne sin profesjonelle identitet i starten, men at man ikke må glemme at alle har en gang har vært i den posisjonen og at det kun er trening som trengs. Å bygge nettverk er derfor svært viktig for å finne sin profesjonelle identitet, i kurset legger de vekt på at nettverking kan hjelpe deg å utforske enhver karriere mulighet gjennom en insiders perspektiv. I kurset forteller de også at en må huske på at profesjonelle i arbeidsfeltet ofte ønsker å hjelpe. Kurset viser til fem kvaliteter en bør legge vekt på når en tar kontakt med profesjonelle i bransjen :

Empati: Lær deg å se fra den profesjonelles synspunkt «point of view as a fellow human being».
Nysgjerrighet: Vis at du er interessert i å lære fra dem og deres erfaringer.
Takknemmelighet: Prøv å få frem at du er takknemmelig for at de vil gi av sin tid og erfaring.
Relevans: Få frem hvorfor du tok kontakt og hvordan samtalen/hjelpen den profesjonelle gir vil være til hjelp for deg.
Respekt: Behandle den profesjonelle på en måte du ville ønsket å bli behandlet hvis det var en ung student som kontaktet deg.

I kurset sier de blant annet at du kommer til å bli overrasket over hvor mange som ønsker å hjelpe deg dersom du husker på å ta med disse 5 kvalitetene.

Bilde er hentet fra Pixabay.com

Modul 2: Hvordan finne mentor ved å bruke LinkedIn.
I denne modulen starter de med å legge vekt på å ikke tenke for mye på «den perfekte mentor». Det viktigste er å komme i gang, lære og repetere. Skal en velge en ung mentor som er nærmere ens egen alder eller en eldre mentor som er nærmere ens lærers alder?
Ved å velge en ung mentor får du fordeler som:
– Bra innsikt, har akkurat gått igjennom det du går gjennom nå
-Mye praktiske tips og triks
-Har stått i samme sko, og husker det godt.

Fordeler med å velge en eldre mentor:
-Har et større bilde av karrieren
-Gjerne mer involvert og erfaren innenfor ansettelse
-Har fortsatt gode tips

Begge alternativene er mest sannsynlig gode mentorer, det eneste som kan skille disse i denne fasen er at det sikkert er mindre intimidating å ta kontakt med en ung mentor fremfor en eldre mentor.

Modul 3: Hvordan sende effektive LinkedIn meldinger.

Som nevnt tidligere i innlegget bør meldingen inneholde 5 kvalitene «empati, nysgjerrighet, takknemlighet, relevans og respekt». Disse 5 punktene kan en få inn i meldingen ved å bruke metoden «who-why-what». Hvem er du, hvorfor tar du kontakt, og hva er det du spør om. I kurset viser de til mer spesifikke eksempler som inneholder «who-why-what» metoden.
Når man skriver til en potensiell mentor ønsker man å vise seg fra sin beste side, da er denne sjekklisten bra å ha. Sjekklisten innebærer:
-Dobbelsjekk at du skrev navnet (fornavn,etternavn,selskapsnavn) riktig.
– Dobbelsjekk at du ikke har skrivefeil.
– Sjekk om du har fått med deg alle tre «who-why-what». Hvem er du, hvorfor tar du kontakt, og hva ønsker du fra mentoren.

Modul 4: Koordinering
I modul 4 vektlegges det å være effektiv, æreverdig, vise initiativ.
La oss si du får muligheten til å ta en telefonsamtale med en mentor eller veileder. Først trenger du en dato og tid for samtalen. Deretter må du finne ut av om en ønsker å ta samtalen over zoom, facetime, eller via telefonsamtale. Deretter må du spørre etter telefonnummer. I denne fasen ønsker du å være fleksibel med tid men også si hvilke tider som passer deg. Det vil også være viktig å vise initiativ, du ønsker å fremstå som proaktiv.

Bilde er hentet fra pixabay.com

Modul 5,6,7: Navigere samtalen

I denne modulen lærer du en guide for å forberede et slags sikkerhetsnett når det føles nytt og ukjent. Vi skal se på forskjellige faser av telefonsamtalen for å vurdere hvor lang tid fasen tar, og hvor mye forberedelser trengs for hver fase.

Fase 1: Startfasen hvor en begynner samtalen, og en får den første forbindelsen. Varighet: Kort. Forberedelse: Ingen

Fase 2: Introduser deg selv med flere detaljer. Varighet: Kort. Forberedelse: 50%.

Fase 3: Spørsmålsrunde, dette er fasen hvor du får en sjans til å lære fra dem og deres karrierevei. Varighet: Lengre. Forberedelse: 50%.

Fase 4: Avslutning av samtalen. Varighet: Kort. Forberedelse: Ingen

Videre i fase seks og syv i kurset, går en nærmere inn på disse fasene og forklarer hvorfor visse ting er viktig å ha med i fasene.

Modul 8: Oppfølging
Den siste modulen snakker de om å følge opp etter samtalen. Grunnen til at det er så viktig å følge opp på slike samtaler er at det kan føre til noe mer. I noen tilfeller kan en få en skikkelig connection som kan føre til en langvarig forbindelse og livslang støttespiller. En måte å vise takknemmelighet er å sende «thankyou note», send en melding på LinkedIn å vis at du satte pris på tiden og kunnskapen de delte med deg. En annen måte å følge opp etter en samtale vil være å sende en email. I kurset nevner de at denne emailen burde inneholde: rask re-introduksjon, kort oppdatering, forespørsel og grunn til å kontaktes igjen, til slutt konklusjon. Kurset avsluttes med å forklare at hvis en er i tvil skal en alltids ta kontakt/følge opp etter samtalen.

Etter kurset sitter jeg igjen med en selvtillit, og kunnskap til å ta kontakt med en fremtidig mentor. Jeg vet nå hvordan jeg skal strukturere teksten i forespørselen og hva den bør inneholde. Hvis jeg får mulighet til å ta en samtale med mentoren vet jeg hvordan samtalen skal føres fra start til slutt. I kurset har jeg også lært meg hvordan jeg skal skrive en «follow up» email etter en samtale.

Kilder:

https://first-round.teachable.com/courses/

Fremtidens Markedsføring

Heihei!

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om «Influencer marketing». Jeg skal kort forklare hva influencer marketing er, deretter skal jeg skrive om hvorfor stadig flere selskaper benytter seg av denne type markedsføring, og liste opp 4 sentrale grunner. Avslutningsvis skal jeg gå nærmere innpå hva en micro influencer er, og dele mine egne erfaringer innenfor micro influencing, både positive og negative sider. Til slutt skal jeg skrive en avslutning som oppsummerer innlegget.

Hva er influencer marketing?

Begrepet kan forklares som at selskaper samarbeider med influencere (påvirkere) for å markedsføre tjenester eller produkter. Gjennom å dele bilder, tekst, video om produktet på influencerens sosiale medier skaper det kjennskap til selskapet og produktet, som igjen skaper økt fortjeneste. De sosiale plattformene som oftest blir brukt til influencer marketing er Instagram, blogg, Tiktok, og Youtube. Et eksempel på et influencer samarbeid vil være om nettbutikken Zalando hadde som mål å skape kjennskap om et nytt produkt gjennom en kjent moteinfluencer, denne moteinfluenseren blir betalt av Zalando enten gjennom produkter eller penger. Moteinfluenseren deler deretter produktet på sin plattform som f.eks Instagram eller blogg. Det store nettverket moteinfluenseren deler produktet med vil bli påvirket til å kjøpe eller spre kjennskap om produktet.

Bilde av Liza Summer fra Pexels

Hvorfor bruker flere og flere selskaper denne måten å markedsføre på?
Influencer marketing industrien vokser seg større og større for hvert år. Det er ikke tvil om at selskaper ser verdien i å bruke denne måten å markedsføre på. Her er 4 sentrale grunner for hvorfor selskaper velger influencer marketing.

1. Influencers vet mye informasjon om følgerene sine. Informasjon som selskaper gjerne skulle ønske de hadde, men som har blitt bygd opp gjennom å ha følgere som har en tilknyttning til influenceren på et dypere nivå. Influenceren vet når en skal poste og hvordan en skal klare å skape engasjement eller oppmerksomhet fra følgerne sine.

2. Influencere vet hvordan de skal levere et samarbeid til følgerne sine. Mange selskaper kan finne det vanskelig å definere hvem kunden er, det er derfor vanskelig å lage målrettet markedsføring. Det slipper selskaper å tenke på når de overleverer kampanjen til en influencer.

3. Det er en billigere løsning. Ved å «outsource» markedsføringen, vil en slippe kostnader som f.eks tekst og fotografering. Selskaper bruker enorme ressurser på å lage markedsføringskampanjer, det er også en lang prosess. Ved å bruke influencere kan de overgi både tekst og fotografi + en deadline på 2-3 dager. Selskaper kan altså spare penger ved å bruke denne typen markedsføring.

4. Influencere skaper trafikk. Å tiltrekke seg potensielle kunder er en kontinuerlig utfordring for selskaper. Ved å bruke influencer marketing vil selskaper få en mer organisk trafikk til nettstedet. Influencerenes meninger fremstår som pålitelig og troverdig dermed vil deres påvirkningskraft gjøre at følgerene deres undersøker produkter de anbefaler.

Bilde av Lukas fra Pexels

Micro influencer

Det har i seneste tiden blitt mer og mer populært å satse på micro influencers. Micro influencers går ut på det samme som influencer marketing bare på et micro nivå. I stedet for å sikte mot influencere som opererer med større følger grupper på 200k-1m, vil micro influencers ha en mindre følgerbase på rundt 2000-6000 følgere. Ideen er at det vil være lønnsomt for bedrifter å satse på influencere med mindre følgerbase da disse fremstår som person en kan lettere relateres til, er mer genuine og til å stole på. I hovedsak skal en micro influencer kunne være en helt «normal» person som har en helt vanlig Instagram, Tiktok, eller Youtube kanal. Ifølge TRIBE er denne typen markedsføring en mer teknologisk form for ord til ord markedsføring.

Egen erfaring

Jeg har hatt en del erfaring med å være en micro influencer via Instagram kanalen min. Jeg tenkte å dele litt om min erfaring siden vi først har om dette temaet. Måten jeg som micro influencer får samarbeid på er at et selskap kontakter meg på mail eller via dm på Instagram. Jeg kan svare ja eller nei til oppdrag ut ifra hvilke som passer til kanalen min. Hvis jeg svarer ja til en kampanje, får jeg tilsendt et elektronisk gavekort hvor jeg kan velge ut produkter fra nettsiden deres, de sender produktet, og jeg legger ut produktet på Instagram. Som regel er det kun belønt gjennom produkter som sminke, klær, smykker og gavekort. Jeg har i de siste tre årene jobbet med selskaper som Loreal, Clinique, Rosendahl, Vero Moda, Maybelline, HM, Nyx Cosmetics, NA-KD Fashion, Chiquelle, og Safira.

Bilde hentet fra Instagram kanalen min her.

Den negative siden

I mine tilfeller har jeg vært veldig heldig med mine samarbeid, men det finnes også negative sider ved influencer marketing og micro influencing. Ofte har store influencere PR-managere som hjelper dem å sortere ut hvilke kampanjer som er bra og hvilke som er dårlige. Mange unge kan ha et ønske om å bli influencer å få gratis produkter og dermed bli utnyttet eller svindlet. Det fins selskaper som kontakter ungdommer som gjerne sier jatakk til gratis produkter for å promotere dem for selskapet. De presenterer kampanjer som høres for godt ut til å være sant, noe dem som regel er. Disse svindler-kampanjene går ut på at unge Instagrammere går med på en kampanje som gjerne innebærer «gratis smykker, betal kun frakt» hvor de må betale frakt på oppimot 200-300 norske kroner. Det er ofte det produktene koster i seg selv, dermed får selskapet ikke bare nye kunder men også gratis promotering ved at unge deler smykkene på kanalen sin.

Avslutning

Vi har i dette innlegget sett nærmere på fremtidens markedsføring «influencer marketing». Det er store gevinster å hente for selskaper da de sparer enormt med ressurser, tid, og penger på å invester i influencer marketing. Vi har også funnet ut at det også er bra for deres kundebase, rykte, og troverdighet. Samtidig som det finnes mange positive sider ved influencer/micro influencer marketing finnes det også negative sider. Det er veldig enkelt å bli tatt utnytte av i influencer bransjen når man møter på useriøse aktører, samme gjelder svindlere som utgir seg for å hjelpe influencerene. Som vi har sett til nå er bransjen enda i utvikling og stadig flere segmenter blir lagt til som «micro-influencers». Jeg gleder meg til å se hvordan denne bransjen utvikler seg i fremtiden.

Ha en fin dag videre!

Kilder

https://en.wikipedia.org/wiki/Influencer_marketing


https://theinfluencermarketingfactory.com/10-reasons-why-you-should-work-with-influencers/

https://www.tribegroup.co/blog/what-is-a-micro-influencer


Bærekraft

H&M har i de seneste årene fått mye kritikk i media for deres forretningsmodell. Mange assosierer kjeden med fast fashion, dårlig lønn til leverandører i u-land, og at de i stor grad bidrar til å skade miljøet med klesproduksjon og forsøpling.

H&M har derimot i de seneste årene satset på gjenbruk, redesign av gamle plagg og miljøvennlig produksjon av klær. De tilbyr en kolleksjon som heter «Conscious», denne kolleksjonen skal være mer miljøvennlig med bærekraftig materialer i klær. Kjeden har også en denim kolleksjon hvor plaggene er sydd av resirkulerte materialer fra klesinnsamling i butikkene. H&M har også et fond, dette fondet skal dele ut totalt 1 million euro til ideer som sørger for resirkuleringsløsninger i hele verdikjeden.

H&M har også blitt anklaget for grønnvasking. Å grønnvaske er en betegnelse for at et selskap gir seg ut for å gjøre mange positive tiltak for miljøet, mens de egentlig bare prøver å skjule de negative tingene bedriften gjør. Grunnen til at bedrifter som H&M antakelig vis gjør dette er på grunn av det sosiale og økonomiske, bedriften ønsker å fremstå som miljøbevisst.

Forbrukertilsynet gikk i 2019 ut med at H&M drev ulovlig markedsføring av kleskolleksjonen «Conscious», i denne kleskolleksjonen reklamerte de for å være bærekraftig og miljøvennlig. Forbrukertilsynet mente at H&M brukte et virkemiddel i sin markedsføring som spilte på kundenes følelser og brukte påstander de ikke kunne love.

Hvordan vil H&M se ut om 5-10 år?

Bærekraft og miljø er viktig for verdiskapning. Bærekraft og miljø er satt på dagsorden mye på grunn av sosiale medier, at kunder og forbruke har muligheten til å ytre seg fritt på kanaler som kan nå ut til mange på kort tid. Dermed vil det være viktig for store selskaper som H&M å fokusere mer på bærekraft. Jeg tror at selskapet kommer til å finne bedre løsninger, innovative produksjonsmåter, gjenbruk, og en mer sirkulær forretningsmodell. Mange kan tenke at det vil være vanskelig for et såpass stort selskap å forandre forretningsmodell, men jeg tror at deres størrelse kan være en stor fordel. H&M har mer ressurser til å gjøre en forandring, de har større kundebase som kan være med på å gjøre en forandring, og deres markedsføring har en enorm range som bidra til å engasjere og oppfordre til atferdsendring.

Kilder :

Kotler Philip, Kevin Lane Keller, Morten Erichsen, Nina Ronæs, 2016. Markedsføringsledelse. 4 utg. Gyldendal Norsk Forlag AS.

https://www.studocu.com/no/document/hogskulen-pa-vestlandet/oaa119/gamle-eksamener/gruppeeksamen-etikk-samfunnsansvar-og-baerekraft/11514540/view

Bedriftens interessenter

Hva er interessenter?

En bedrifts interessenter er personer eller grupper som har interesse av og som er berørt av bedriften og dens virksomhet. Ifølge lederkilden.no beskrives en interessent som «En som deltar i, eller har interesser i, et foretak. Eks: Eiere, ledelse, arbeidstakere, samfunnet, lånekreditorer, kunder, konkurrenter og leverandører. De ulike interessentene stiller gjerne ulike krav til bedriften. Eierne er bl.a. interessert i høy avkastning av den kapitalen de har investert i bedriften, de ansatte er interessert i høye arbeidsvederlag, sikre arbeidsplasser, meningsfylt arbeid, prestisje osv. For at en bedrift skal bestå, må det være en viss balanse mellom innsats og belønning for de ulike interessegruppene. Det er derfor rimelig å anta at en bedrift har flere mål, og at den målstrukturen man kommer fram til, vil være et kompromiss.».


Hvilke interessenter er viktigst for virksomheten?

Det kan være veldig vanlig å tenke seg at de viktigste interessene for en bedrift er kundene, det er jo de som kjøper produktene og får bedriften til å tjene penger. Men det er andre interessenter som er minst like viktige. Vi kan skille mellom interne og eksterne interessenter. De interne vil være de som jobber innad i bedriften, som arbeidstakere, ledelsesteam, styremedlemmer og investorer. Eksterne interessenter er ikke aktivt involvert i de daglige aktivitetene, og berører derfor bedriften indirekte. Det vil være kunder, leverandører, og kreditorer.
Ifølge businessemt.com er de viktigste interessentene de som tar de viktige beslutningene «Du ser vanligvis viktige interessenter som sitter på planleggingsmøter. Når en viktig beslutning må gjøres, vil de enten ringe inn eller dukke opp i konferanserommet. Hvis en krise kommer opp, er de de som oppfordrer til å bestemme hvordan man skal håndtere situasjonen best.»

Hvilke er mest vesentlig rundt bærekraft?

I en artikkel fra Magma.no skriver de at «utfallet for samfunn og miljø kan være det samme, men forskning tilsier at interessenter likevel kan vurdere de to handlingene ulikt, ut fra hvorvidt motivet tolkes som mer eller mindre selvinteressert». De skriver dermed at fra et økonomisk og etisk perspektiv er det viktig å være klar over hvordan viktige interessenter oppfatter utformingen av bærekraftige forretningsmodeller.

I artikkelen skriver de også at eksternt press viser bærekrafts arbeid fra en annen side. At bedrifter og andre interessenter er en viktig grunn for at bedrifter arbeider med bærekraft, for at viktige interessenter presser dem til å gjøre det.
Det vil være viktig for bedrifter å opprettholde bærekrafts arbeid for at «historien om bedriften» skal være av nøkkel-interessentenes tillit.

Kilder :

https://www.lederkilden.no/ordliste/interessent https://no.businessemt.com/69-info-8397448-key-stakeholders-organizationl-51093

https://no.businessemt.com/69-info-8397448-key-stakeholders-organizationl-51093

https://www.magma.no/barekraftige-forretningsmodeller?tid=213203

Den digitale kundereisen

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om kleskjeden Hennes & Mauritz. Deretter skal jeg skrive om digital kundereise.

Kort om H&M

Hennes & Mauritz er en svensk butikkjede. Butikkjeden har hovedkontor i Stockholm og spesialiserer seg i hovedsak på klær. Grunnleggeren av H&M Erling Persson åpnet den første butikken i 1947. Butikkens forretningside er å tilby mote og kvalitet til gunstig pris. HM eier ingen fabrikker selv, men benytter seg av ca 700 uavhengige leverandører fra land i Asia og Europa.  

Kundereise

Før kjøp-fasen

Problemkjennelse: Kundereisen starter ofte ved at forbrukeren blir oppmerksom på et mulig problem. At en blir bevist på et behov som skal bli dekket. Forbrukeren kan bli påvirket av å se en annonse og oppdage et behov for produktet som blir annonsert.

Søkeprosess: Etter forbrukeren har blitt oppmerksom, vil en starte søkeprosessen. Hva slags kanaler kan forbrukeren benytte seg av for å dekke behovet og finne produktet? La oss si forbrukeren søker etter produktet på google, da vil det være gunstig for bedriften å ha betalte annonser som dekker søkeordet forbrukeren benyttet.

Vurdering av alternativer: Her vil forbrukeren se på forskjellige produkter for å dekke behovet som har oppstått. Det kan være å sammenlikne fordeler/ulemper eller å lese omtaler og tester av produktet for å komme frem til det beste alternativet.

Kjøpsfasen

Kjøpsbeslutningen vil være da forbrukeren utløser en handling. Det kan være å melde seg inn på et treningssenter, eller å gjennomføre et kjøp på sider som H&M. Hvordan opplever kunden denne fasen? Var det en behagelig opplevelse med gode betalingsløsninger? Ville denne fasen vært enklere på nett enn i butikk? Et konkurransefortrinn for en bedrift kan f.eks være å tilby klarna-betaling. Da vil kunden kunne velge en nettleverandør over en annen på grunnlag av betalingsløsning. Kunden vil finne det mer attraktivt å avvente betaling før en er helt sikker på om produktet passer eller faller smak.

Etter kjøp-fasen

Denne fasen består av atferd etter handling. Det var vanlig å tenke seg at kundereisen sluttet da forbrukeren kom frem til en kjøpsbeslutning og inngikk kjøpsfasen. I ettertid har en sett at «etter kjøps-fasen» har en vesentlig betydning for kundereisen. Det kan være tilbakemeldinger, anmeldelser, og historier eller erfaringer en deler med andre om enten positiv eller negativ opplevelse.

Kilder ;

https://no.wikipedia.org/wiki/Hennes_%26_Mauritz

Heggernes, Tarje. 2020.Digital Forretningsforståelse.3 Utg. Fagbokforlaget.

Oppsummering første del av kurset

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hva jeg har lært i den første delen av kurset, jeg skal også skrive om hvilken betydning den kunnskapen jeg har innhentet i kurset kan gi meg videre. Jeg skal også skrive om konsekvenser for hva jeg har lært, både for min del og for samfunnets del.

Bildet er tatt av Hagar Lotte Geyer fra Pixabay

Noen av temaene jeg har lært i dette faget er plattformer, muliggjørende teknologier, kunstig intelligens, disruptive teknologier, VR/AR teknologi, digitalisering, transaksjonskostnader, anbefalningsalgoritmer, collaborative filtering, digital økonomi, filterboble, ekkokammer, blokkjeder og kryptovaluta.

Det mest interessante jeg lærte i dette faget var ekkokammer og filterboble. Det var begreper jeg aldri hadde hørt om, men som gir veldig mening når vi lærte om dem. At filterboble tilpasset og avgrenset min opplevelse på nett, og baserte innhentet data via algoritmer for å gi meg mer skreddersydd innhold. Dette skjer jo også når man gå inn og handler på nettsider, da henter siden informasjon som tidligere søk, klikk, og stedsangivelse.

Et ekkokammer kan beskrives som at en roper ut et utsagn i en tunell, deretter kommer ordet tilbake som et ekko, at man bare hører sine egne utsagn om og om igjen. Det kan også beskrives som et digitalt forum eller miljø hvor personen deler tanker eller informasjon som reflekterer og forsterker deres egne.I dette forumet eller miljøet er det veldig enkelt å føle støtte og gjerne tenke at de fleste er enige med deg. På den andre siden altså hvis man tenker eller uttrykker seg imot et tema, vil man føle en ekstrem motgang fra resten av gruppen.

Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay

Filterboble og ekkokammer er lignende konsepter. Begge forholder seg til måtene enkeltpersoner utsettes for innhold uten sammenstøtende meninger. I et ekkokammer blir enkeltpersoner utsatt for informasjon fra likesinnede individer, mens filterbobler er et resultat av algoritmer som velger informasjon basert på tidligere historikk.

Noen av konsekvensene ved filterbobler er at en mister autonomi over sin egen medieopplevelse. Når alt blir skreddersydd og personifisert kan det bli en ensformig og kjedelig opplevelse etter hvert. Det som er spennende med sosiale medier er å få høre andres synspunkter, oppleve en medieopplevelse som en ellers ikke ville i virkeligheten. Det er også en stor fare for at verdensbilde blir for individuelt for enkelte, at verdensbilde blir for falskt på sosiale medier i kontrast til hvordan det egentlige liv er utenfor det digitale liv.

Et annet tema jeg syns det var spennende å lære seg var kunstig intelligens. Vi lærte om historien til kunstig intelligens, om den første roboten Baxter, videreutvikling av roboter som jobber i operasjonstuer, roboter i private hjem, og til og med gatekjøkken bemannet kun av roboter trent opp av kunstig intelligens.  Vi har også lært om hvordan roboter trenes opp, noe jeg syns var veldig interessant. En kan f.eks trene opp en robot ved å gi visuell informasjon, da kan den gå gjennom bildene, sammenligne informasjonen og kalkulere det mes sannsynlige utfallet. Jeg syns også det var spennende å skrive om etikk knyttet til kunstig intelligens. Det er veldig mye postivt som har kommet av kunstig intelligens, men det er også skummelt å tenke på at det kan gå galt når man legger skjebnen i hendene til en robot eller maskin av kunstig intelligens. Det var godt å vite at myndighetene i Norge mener at kunstig intelligens bør brukes med høy bevissthet rundt etikk og personverns-konsekvenser. En annen konsekvens av kunstig intelligens og muliggjørende teknologier generelt er at mange jobber kommer til å forsvinne, mennesker kommer til å bli erstattet av helautomatiske arbeidstakere i fysisk eller digital form. Det er også en mer positiv side som mener at roboter vil gi mer tid til kundene og at det ikke er en grunn til å frykte stor arbeidsledighet. Om kunstig intelligens vil oppleves som positivt eller negativt kan sies å avhenge en organisasjons evne til å tilpasse seg og tilegne seg ny teknologi.

Alt i alt synes jeg den første delen av kurset har vært veldig spennende, vi har fått mange spennende blogg-oppgaver relatert til det vi har lært og vi har hatt spennende forelesninger. Alt vi har lært føles veldig dagsrelevant og kan knyttes opp mot det som skjer i media nå og i fremtiden. Det var nytt for meg å ha studentblogg, og det har til tider føltes hektisk, men det har vært godt å føle at en har gjort noe iløpet av uken nå i disse korona tider. Å repetere det en lærer seg via bloggen har vært en stor hjelp til eksamenen vi holder på med nå. Jeg gleder meg til neste del av kurset og tar med meg alt jeg har lært videre!

Bilde-kilder :

https://pixabay.com/no/photos/voksen-b%C3%A6rbar-pc-datamaskinen-3052244/

https://pixabay.com/no/photos/blyant-spisser-b%C3%A6rbare-blyant-spon-918449/

Blokkjeder

I dette innlegget skal jeg først forklare kort hva blokkjeder er, deretter skal jeg bruke Bitcoin som eksempel på å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det brukes. Til slutt vil jeg skrive om hvordan blokkjeder kan bli brukt i Norge.

Hva er blokkjeder?

Deloitte forklarer at «Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.»

Blokkjede ble funnet opp av David Chaum i 1987. Senere på 1990-tallet ble det gjort teoretisk arbeid på ideen av Stuart Haber, og W.Scott Stornetta. Det var først i 2008 Satoshi Nakamoto utviklet det vi kjenner som Bitcoin. Det interessante er at ingen vet hvem som grunnla Bitcoin da Satoshi Nakamoto er et pseudonym, det vil si at ingen vet hvem som står bak identiteten, det kan være en person eller en gruppe mennesker.

Bitcoin

Hva er Bitcoin? Bitcoin er en verdienhet og fungerer som en valuta/kryptovaluta. Bitcoin-nettverket baserer seg på blokkkjede-teknologien som betyr at man kan overføre Bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå gjennom en bank. Man kan kjøpe og selge Bitcoin på internett via egne Bitcoin-børser eller direkte fra personer som har Bitcoin. Hvem bestemmer verdien av Bitcoin? Verdien fastsettes i markedet via tilbud og etterspørsel slik som andre valutaer. I motsetning til andre banker har ikke Bitcoin en sentralbank som påvirker verdien slik som andre valutaer har. Det er også slik at Bitcoin svinger mye i verdi i forhold til mer etablerte valutaer som f.eks. amerikanske dollar og britisk pund.  Bitcoin kan brukes som betalingsmiddel i fysiske butikker, restauranter, barer og noen nettbutikker. Det som gjør Bitcoin så attraktivt er at kryptovalutaen kan sendes til hvem som helst hvor som helst og når som helst, det er lave transaksjonsavgifter, og kundene kan utføre betalinger på tvers av landegrenser og innad i land uten problem. Er man anonym når man bruker Bitcoin? Man behøver ikke å dele personinformasjon for å bruke Bitcoin. Men det er viktig å merke seg at Bitcoin ikke er like anonymt som f.eks. kontanter. Når man bruker Bitcoin loggføres alle transaksjonene og man er avhengig av å ha en konto. Kontoen opererer som et pseudonym som knyttes til alle transaksjonene. Det vil være mulig å holde pseudonymet hemmelig ved å passe på at e-post eller IP-adresser ikke kan spores tilbake til brukeren. Det kan sies at Bitcoin legger til rette for brukerdefinert anonymitet, med andre ord at brukeren selv holdes ansvarlig for å sikre sin egen anonymitet.

Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?

I en artikkel på NRK.no skriver de at noen av de mest forhatte avgiftene i Norge blant annet er omregistreringsavgift, tinglysningsgebyr, og dokumentavgift. Disse avgiftene dekker reelle kostnader og noe går til å sikre inntekter til statskassa. Statens viktigste registre «Brønnøysundregistrene» har i underkant 600 ansatte og koster over en halv milliard kroner hvert år. Nå kan blokkjede-teknologien ta over disse jobbene som staten gjør. NRK skriver «Når to personer inngår en avtale kan informasjonen lagres i en kjede av blokker på nettet i stedet for i et sentralt register hos en bank eller hos staten. Blokkene inneholder informasjonen i avtalen og eventuelt tidligere informasjon om samme avtale. Når begge parter har godkjent opplysningene, krypteres de slik at ikke uvedkommende kan lese dem. Deretter sendes de ut på internett der blokken knyttes til lignende avtaler i en blokkjede på et nettverk av datamaskiner». Blokkkjeder skal ifølge NRK være tryggere enn bankene vi kjenner. De forklarer at banker har blitt brukt som et sikkert mellomledd ved overføring av penger, men at innføring av de digitale valutaene gjør at behovet for tredjeparter ikke lenger finnes. Dermed vil de som jobber som mellomledd miste jobbene sine. Revisorer og økonomer vil være på toppen av listen over mennesker som vil miste jobbene som en følge av blokkjeder. Det vil fremdeles være etterspørsel av personer som kan legge inn data riktig, derfor trenger vi ansatte i Brønnøysundregistrene men bare færre ansatte en det vi har i dag.

Bildet er tatt av WorldSpectrum fra Pixabay


Daglig leder Jon Ramvi i selskapet Blockchangers sier at blokkjede-teknologien gir mer innsikt i regnskap og at det ikke blir årlig innrapportering av regnskap, men månedlig eller ukentlig. At teknologien gjør det enklere å bli anonym tror Ramvi vil bli regulert med omfattende overvåkning.  Ramvi mener at blokkjede-teknologien kan brukes i et direkte demokrati hvor vanlige mennesker kan legge støtte eller fjerne den fortløpende til partier eller personer på stortinget fra sak til sak. Ved stortingsvalg vil det også bli mulig å gi din stemme til en person du stoler på, personen vil deretter bruke stemmene på den de mener fortjener dem. Det vil bli en overgang ved at politisk engasjerte, organisasjoner og politiske partier viskes ut, det betyr at de 169 personene med flest stemmer kommer på stortinget. Denne typen demokrati kalles for «flytende demokrati», målet er at alle stemmer vil bli hørt. Blokkjede-teknologien skal skape tillit i et valgsystem med mulighet for kontinuerlig avstemning. Ramvi legger ved et eksempel som illustrerer måten blokkjede-teknologi kan bli brukt i Norge. Han nevner Irak-krigen og sier at istedenfor å demonstrere i gatene kan folk trekke stemmen sin og blokkere et vedtak, dermed blir det ingen krig.

Ramvi sier avslutningsvis «Det handler i bunn og grunn om tillit. Om du stoler på papirene du kan få på sekundet fra en blokkjede, i stedet for å vente til neste år med å få oppdatert informasjon fra et offentlig register – et register du i tillegg må betale for. Det handler om du vil registrere bilen din tilnærmet gratis eller betale for det. Og så handler det om arbeidsplassene som forsvinner hvis begge svarene er ja».

Kilder:

https://snl.no/Bitcoin

https://www.nrk.no/viten/xl/teknologien-som-tar-livet-av-avgiftene-1.13337268

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Filterboble og Ekkokammer

I dette innlegget skal jeg først skrive kort om hva ordet «filterboble» betyr. Deretter skal jeg skrive fakta om «ekkokammer». Til slutt skal jeg skrive om konsekvenser ved både filterboble og ekkokammer, og forklare kort hva som skiller de lignende konseptene.

Bilde er hentet fra pixabay.com HER.

Fakta om filterboble

Filterboble er betegnelse på hvordan en opplevelse på internett blir tilpasset og avgrenset til brukerens opplevelse. Filterbobler oppstår ifølge SNL når en algoritme på en nettside sorterer informasjonen en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Resultatet av dette blir mer innhold brukeren ønsker, og mindre informasjon en ikke ønsker. Tilpasning i nettbutikker eller sosiale medier skjer ved innsamlet informasjon om brukerens tidligere søking, klikk, og stedsangivelse og bidrar med å styre informasjonstilgangen. Informasjonen vi får er også tilpasset ved hva innholdsleverandør vet om vår alder, kjønn, interesser og meningsfeller. Dermed går det an å si at internett bestemmer hva vi leser og hva vi tenker. «Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av det at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden.» skriver snl.no

Fakta om ekkokammer

«Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.» skriver wikipedia.no. Det kan også beskrives som et digitalt forum eller miljø hvor personen deler tanker eller informasjon som reflekterer og forsterker deres egne.I dette forumet eller miljøet er det veldig enkelt å føle støtte og gjerne tenke at de fleste er enige med deg. På den andre siden altså hvis man tenker eller uttrykker seg imot et tema, vil man føle en ekstrem motgang fra resten av gruppen. Den metaforiske beskrivelsen «ekkokammer» betyr et lukket rom der lyd gir gjenklang. En kan også forklare ekkokammer som at en person roper ut i en tunnel, hvor ordet kommer tilbake som ekko.
Eksempel på ekkokammer kan være en lukket whats app gruppe som er imot vindmølleutbygging. I gruppen vil man mest sannsynlig få et gehør om du mener noe positivt om vindmøller, og man vil trolig få forsterket meningene sine hvis en ytrer seg negativt om vindmøller. Hvis man befinner seg i et ekkokammer har man meningsutvekslinger stort sett i samme type grupper, slik at man ikke får utfordret meningene.

Bilde er hentet fra Pixabay.com HER.

Konsekvenser filterboble og ekkokammer

Eli Praiser som nevnt tidligere i innlegget mener at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av å bli fanget i en filterboble. Hun mener at ved å bli fanget i en filterboble blir ikke mennesker eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden. Eli mener at en kan miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger ved at man bare får informasjon som bekrefter det man allerede vet, eller aldri møter motforestillinger. Eli mener et eksempel på dette kan vi finne i den norske partipressen hvor avisene opererte som politiske organer med nære bånd til de politiske partiene. Tidligere kunne en bli eksponert for en rekke forskjellige nyhetsområder i papiraviser, eller ved å se en nyhetssending på tv. Det er ikke tilfellet i dag hvor man kan sile ut det man ikke har interesse for i f.eks. digitale avise eller spole forbi omgående sendinger i nyhetssendingen.

Informasjonsblindhet er en konsekvensens av filterbobler. Wikipedia skriver «Etter hvert som populariteten til skytjenester øker, forventes det at personlige algoritmer som brukes til å konstruere filterbobler, blir mer utbredt. Forskere har begynt å vurdere effekten av filterbobler på brukerne av sosiale medier fra etisk synspunkt, spesielt når det gjelder områdene personlig frihet, sikkerhet og informasjonsskjevhet». Kritikere av bruken av filterbobler hevder at individer kan miste autonomi over sin egen sosiale medieopplevelse, og få deres identitet konstruert som et resultat av filterboblenes realitet.

Konsekvensen med ekkokammer er at personer ikke blir eksponert for ulike synspunkter. I en artikkel i Sandeavis skrive de at «Vår oppfatning av verden blir individuell. Det mener jeg er et stort problem, i og med at det bidrar til økt polarisering. Vår virkelighet er rett og slett ikke den samme og det må den være for at vi skal kunne snakke sammen, forstå hverandre og faktisk finne løsninger. Felles forståelse for den samme virkeligheten er avgjørende». Det kan være veldig behagelig å få bekreftet sitt individuelle verdensbilde, men vi lever i et ekkokammer og det er ikke slik verden utenfor digitale rom fungerer.

Da presidentvalget i 2016 tok plass var Facebook en refleksjon av ekkokammereffekten. Facebook foreslo innlegg som samsvarte med brukerens standpunkter, dermed leste brukeren bare gjentakelser av sine egne meninger i stedet for mangfold av meninger. Journalister mener at meningsmangfold er nødvendig for et demokrati, da det letter kommunikasjon og hindrer ekkokamre. Facebook har derimot gjort en innsats for å bekjempe ekkokamre. «Trending» siden er en nyhetskilde på stedet for brukeren. Facebook har gått fra å vise en enkelt nyhetskilde til flere nyhetskilder for et emne eller en hendelse. Formålet med dette var å utvide bredden av nyhetskilder for den gitte overskriften, slik ville brukeren få flere synspunkter på en sak.

Filterboble og ekkokammer er lignende konsepter. Begge forholder seg til måtene enkeltpersoner utsettes for innhold uten sammenstøtende meninger. I et ekkokammer blir enkeltpersoner utsatt for informasjon fra likesinnede individer, mens filterbobler er et resultat av algoritmer som velger informasjon basert på tidligere historikk.

Kilder :

https://snl.no/filterboble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

https://tenk.faktisk.no/opplegg/hva-er-et-ekkokammer-l%C3%A6rer

https://www.sandeavis.no/vi-lever-alle-i-et-ekkokammer-som-gjerne-er-storre-enn-man-selv-er-klar-over/o/5-72-133318

https://no.qaz.wiki/wiki/Filter_bubble

Plattformtjenesten Foodora

Innledning

Plattformøkonomi er et bredt begrep med mange definisjoner, men som Salvador Baille forklarer det i «smartinnovationnorway.com», er det verdiskapning gjennom digitale plattformer (apper) som fasiliteter ulike former av transaksjoner mellom ulike aktører i et økosystem. Gjennom en forretningsmodell som bygger på plattformøkonomi (f.eks. Netflix, Uber, Foodora), kan man bruke egne ressurser og kompetanse til å levere varer uten å faktisk eie de selv. På denne måten vil man øke omsetningen, tilegne seg muligheter og etablere et konkurransefortrinn på markedet.

Hva er en digital plattform?
En digital plattform kan beskrives som en arena hvor transaksjoner og verdiskapende interaksjoner mellom ulike parter muliggjøres. Ifølge en kronikk på NHH.no handler digitale plattformer først og fremst om å bruke teknologi eller innovasjon for å kutte kostnader og skape verdi for kundene. Airbnb og Uber er to eksempler på digitale plattformer. Begge bedriftene tilbyr en gammel tjeneste på en helt ny måte, dermed blir de tradisjonelle hotellene eller drosje-selskapene utfordret av selskaper som drives uten å eie hoteller eller drosjer.

Foodora

Foodora er et selskap som ble oppfunnet i München i 2014, selskapet har siden 2015 vært en del av Delivery Hero som er en av verdens største matleveringsselskaper. Foodora er en app som opererer slik: Et bredt utvalg av mattyper og retter kan bestilles via appen eller hjemmesiden, restauranten lager maten, du bestemmer om du vil hente maten eller få den levert av sykkelbud fra Foodora. Appen har en leveringsradius som forhindrer at forbrukeren ikke bestiller fra andre byer enn hvor de befinner seg.

Målgruppe

Foodoras målgruppe varierer fra land til land, men i Norge er det en yngre målgruppe. I dagens samfunn må de fleste studenter ha en deltidsjobb for å overleve, og på grunn av dette oppnår man også en økt kjøpekraft. I tiden vi lever i skal alt sammen skje med en gang, og Foodora har tilbudt en løsning som frigjør timer fra kjøkkenet. I stedet for å bruke tid til å lage en god middag, kan man heller bare få den levert hjem, fra hvilken som helst restaurant eller kjede i nærheten av deg. Målgruppen sprer seg fra studenter til småbarnsfamilier.

Hva gjør Foodora for å senke brukerens transaksjonskostnad?

Transaksjonskostnader omhandler tiden og de undersøkelse man gjør fra et behov oppstår til anskaffelsen er utført. De går mye tid hos både studenter og småbarnsfamilier i å bestemme seg for hva man skal lage, og deretter finne ut hvilke ingredienser og tilbehør man trenger. Dette krever planlegging fremover, samtykke fra andre parter i forhold til enighet over hva det er til middag. Løsningen Foodora tilbyr senker brukerens transaksjonskostnad gjennom en klar og tydelig app som tilrettelegges for enkel bestilling og kjapp levering.

I appen er det oversikt over ulike leveringstider fra ulike restauranter, så om man har lyst på indisk, men den faste kjeden bruker 75 minutter, kan man heller finne en som tilbyr indisk på 25 minutt. Transaksjonskostnaden er også redusert med tanke på hvordan brukere kan unngå selve stresset med å handle inn, og heller holde seg hjemme å vente på maten. Dette passer spesielt bra under koronatiden hvor sosial kontakt bør unngås. Under korona har risikoen om å bli smittet under innkjøp av varer vært høy. Den risikoen er blitt redusert av Foodora ved å levere varene hjem til kunden. Dette er også en transaksjonskostnad som er blitt redusert.  

Anbefalingsalgoritmer innen plattformtjenester

Anbefalingsalgoritmer er metoder som velger og vraker det man ønsker å se, og det man ikke vil se. Algoritmene tilpasser seg det man velger, og basert på dette vil nye alternativer som er mer tilpasset forbrukeren være tilgjengelig. Dette kan man oppleve både på Netflix, Facebook og Spotify. Netflix velger ca. 70 % av filmer og serier ut fra det man allerede har sett, slik at man alltid får tilbud om noe man liker. På samme måte kan man finne ny musikk på Spotify som er lignende til det man allerede liker.

Avslutning

Plattformtjenesten utgjør ikke en så stor del av den norske økonomien pdd., men den har likevel fått ordentlig fotfeste. Med dette utgangspunktet vil denne forretningsmodellen bli mer og mer brukt siden man kan selge varer og tjenester man ikke eier, og dermed oppnå en kraftig økning i omsetning.

Kilder :

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Ansettelsesformer/Hva-er-delingsokonomi1/

https://www.magma.no/muligheter-og-konsekvenser-ved-a-delta-pa-digitale-plattformer

https://no.wikipedia.org/wiki/Foodora

https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad