Blokkjeder

I dette innlegget skal jeg først forklare kort hva blokkjeder er, deretter skal jeg bruke Bitcoin som eksempel på å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det brukes. Til slutt vil jeg skrive om hvordan blokkjeder kan bli brukt i Norge.

Hva er blokkjeder?

Deloitte forklarer at «Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.»

Blokkjede ble funnet opp av David Chaum i 1987. Senere på 1990-tallet ble det gjort teoretisk arbeid på ideen av Stuart Haber, og W.Scott Stornetta. Det var først i 2008 Satoshi Nakamoto utviklet det vi kjenner som Bitcoin. Det interessante er at ingen vet hvem som grunnla Bitcoin da Satoshi Nakamoto er et pseudonym, det vil si at ingen vet hvem som står bak identiteten, det kan være en person eller en gruppe mennesker.

Bitcoin

Hva er Bitcoin? Bitcoin er en verdienhet og fungerer som en valuta/kryptovaluta. Bitcoin-nettverket baserer seg på blokkkjede-teknologien som betyr at man kan overføre Bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå gjennom en bank. Man kan kjøpe og selge Bitcoin på internett via egne Bitcoin-børser eller direkte fra personer som har Bitcoin. Hvem bestemmer verdien av Bitcoin? Verdien fastsettes i markedet via tilbud og etterspørsel slik som andre valutaer. I motsetning til andre banker har ikke Bitcoin en sentralbank som påvirker verdien slik som andre valutaer har. Det er også slik at Bitcoin svinger mye i verdi i forhold til mer etablerte valutaer som f.eks. amerikanske dollar og britisk pund.  Bitcoin kan brukes som betalingsmiddel i fysiske butikker, restauranter, barer og noen nettbutikker. Det som gjør Bitcoin så attraktivt er at kryptovalutaen kan sendes til hvem som helst hvor som helst og når som helst, det er lave transaksjonsavgifter, og kundene kan utføre betalinger på tvers av landegrenser og innad i land uten problem. Er man anonym når man bruker Bitcoin? Man behøver ikke å dele personinformasjon for å bruke Bitcoin. Men det er viktig å merke seg at Bitcoin ikke er like anonymt som f.eks. kontanter. Når man bruker Bitcoin loggføres alle transaksjonene og man er avhengig av å ha en konto. Kontoen opererer som et pseudonym som knyttes til alle transaksjonene. Det vil være mulig å holde pseudonymet hemmelig ved å passe på at e-post eller IP-adresser ikke kan spores tilbake til brukeren. Det kan sies at Bitcoin legger til rette for brukerdefinert anonymitet, med andre ord at brukeren selv holdes ansvarlig for å sikre sin egen anonymitet.

Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?

I en artikkel på NRK.no skriver de at noen av de mest forhatte avgiftene i Norge blant annet er omregistreringsavgift, tinglysningsgebyr, og dokumentavgift. Disse avgiftene dekker reelle kostnader og noe går til å sikre inntekter til statskassa. Statens viktigste registre «Brønnøysundregistrene» har i underkant 600 ansatte og koster over en halv milliard kroner hvert år. Nå kan blokkjede-teknologien ta over disse jobbene som staten gjør. NRK skriver «Når to personer inngår en avtale kan informasjonen lagres i en kjede av blokker på nettet i stedet for i et sentralt register hos en bank eller hos staten. Blokkene inneholder informasjonen i avtalen og eventuelt tidligere informasjon om samme avtale. Når begge parter har godkjent opplysningene, krypteres de slik at ikke uvedkommende kan lese dem. Deretter sendes de ut på internett der blokken knyttes til lignende avtaler i en blokkjede på et nettverk av datamaskiner». Blokkkjeder skal ifølge NRK være tryggere enn bankene vi kjenner. De forklarer at banker har blitt brukt som et sikkert mellomledd ved overføring av penger, men at innføring av de digitale valutaene gjør at behovet for tredjeparter ikke lenger finnes. Dermed vil de som jobber som mellomledd miste jobbene sine. Revisorer og økonomer vil være på toppen av listen over mennesker som vil miste jobbene som en følge av blokkjeder. Det vil fremdeles være etterspørsel av personer som kan legge inn data riktig, derfor trenger vi ansatte i Brønnøysundregistrene men bare færre ansatte en det vi har i dag.

Bildet er tatt av WorldSpectrum fra Pixabay


Daglig leder Jon Ramvi i selskapet Blockchangers sier at blokkjede-teknologien gir mer innsikt i regnskap og at det ikke blir årlig innrapportering av regnskap, men månedlig eller ukentlig. At teknologien gjør det enklere å bli anonym tror Ramvi vil bli regulert med omfattende overvåkning.  Ramvi mener at blokkjede-teknologien kan brukes i et direkte demokrati hvor vanlige mennesker kan legge støtte eller fjerne den fortløpende til partier eller personer på stortinget fra sak til sak. Ved stortingsvalg vil det også bli mulig å gi din stemme til en person du stoler på, personen vil deretter bruke stemmene på den de mener fortjener dem. Det vil bli en overgang ved at politisk engasjerte, organisasjoner og politiske partier viskes ut, det betyr at de 169 personene med flest stemmer kommer på stortinget. Denne typen demokrati kalles for «flytende demokrati», målet er at alle stemmer vil bli hørt. Blokkjede-teknologien skal skape tillit i et valgsystem med mulighet for kontinuerlig avstemning. Ramvi legger ved et eksempel som illustrerer måten blokkjede-teknologi kan bli brukt i Norge. Han nevner Irak-krigen og sier at istedenfor å demonstrere i gatene kan folk trekke stemmen sin og blokkere et vedtak, dermed blir det ingen krig.

Ramvi sier avslutningsvis «Det handler i bunn og grunn om tillit. Om du stoler på papirene du kan få på sekundet fra en blokkjede, i stedet for å vente til neste år med å få oppdatert informasjon fra et offentlig register – et register du i tillegg må betale for. Det handler om du vil registrere bilen din tilnærmet gratis eller betale for det. Og så handler det om arbeidsplassene som forsvinner hvis begge svarene er ja».

Kilder:

https://snl.no/Bitcoin

https://www.nrk.no/viten/xl/teknologien-som-tar-livet-av-avgiftene-1.13337268

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Filterboble og Ekkokammer

I dette innlegget skal jeg først skrive kort om hva ordet «filterboble» betyr. Deretter skal jeg skrive fakta om «ekkokammer». Til slutt skal jeg skrive om konsekvenser ved både filterboble og ekkokammer, og forklare kort hva som skiller de lignende konseptene.

Bilde er hentet fra pixabay.com HER.

Fakta om filterboble

Filterboble er betegnelse på hvordan en opplevelse på internett blir tilpasset og avgrenset til brukerens opplevelse. Filterbobler oppstår ifølge SNL når en algoritme på en nettside sorterer informasjonen en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Resultatet av dette blir mer innhold brukeren ønsker, og mindre informasjon en ikke ønsker. Tilpasning i nettbutikker eller sosiale medier skjer ved innsamlet informasjon om brukerens tidligere søking, klikk, og stedsangivelse og bidrar med å styre informasjonstilgangen. Informasjonen vi får er også tilpasset ved hva innholdsleverandør vet om vår alder, kjønn, interesser og meningsfeller. Dermed går det an å si at internett bestemmer hva vi leser og hva vi tenker. «Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av det at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden.» skriver snl.no

Fakta om ekkokammer

«Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.» skriver wikipedia.no. Det kan også beskrives som et digitalt forum eller miljø hvor personen deler tanker eller informasjon som reflekterer og forsterker deres egne.I dette forumet eller miljøet er det veldig enkelt å føle støtte og gjerne tenke at de fleste er enige med deg. På den andre siden altså hvis man tenker eller uttrykker seg imot et tema, vil man føle en ekstrem motgang fra resten av gruppen. Den metaforiske beskrivelsen «ekkokammer» betyr et lukket rom der lyd gir gjenklang. En kan også forklare ekkokammer som at en person roper ut i en tunnel, hvor ordet kommer tilbake som ekko.
Eksempel på ekkokammer kan være en lukket whats app gruppe som er imot vindmølleutbygging. I gruppen vil man mest sannsynlig få et gehør om du mener noe positivt om vindmøller, og man vil trolig få forsterket meningene sine hvis en ytrer seg negativt om vindmøller. Hvis man befinner seg i et ekkokammer har man meningsutvekslinger stort sett i samme type grupper, slik at man ikke får utfordret meningene.

Bilde er hentet fra Pixabay.com HER.

Konsekvenser filterboble og ekkokammer

Eli Praiser som nevnt tidligere i innlegget mener at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av å bli fanget i en filterboble. Hun mener at ved å bli fanget i en filterboble blir ikke mennesker eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden. Eli mener at en kan miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger ved at man bare får informasjon som bekrefter det man allerede vet, eller aldri møter motforestillinger. Eli mener et eksempel på dette kan vi finne i den norske partipressen hvor avisene opererte som politiske organer med nære bånd til de politiske partiene. Tidligere kunne en bli eksponert for en rekke forskjellige nyhetsområder i papiraviser, eller ved å se en nyhetssending på tv. Det er ikke tilfellet i dag hvor man kan sile ut det man ikke har interesse for i f.eks. digitale avise eller spole forbi omgående sendinger i nyhetssendingen.

Informasjonsblindhet er en konsekvensens av filterbobler. Wikipedia skriver «Etter hvert som populariteten til skytjenester øker, forventes det at personlige algoritmer som brukes til å konstruere filterbobler, blir mer utbredt. Forskere har begynt å vurdere effekten av filterbobler på brukerne av sosiale medier fra etisk synspunkt, spesielt når det gjelder områdene personlig frihet, sikkerhet og informasjonsskjevhet». Kritikere av bruken av filterbobler hevder at individer kan miste autonomi over sin egen sosiale medieopplevelse, og få deres identitet konstruert som et resultat av filterboblenes realitet.

Konsekvensen med ekkokammer er at personer ikke blir eksponert for ulike synspunkter. I en artikkel i Sandeavis skrive de at «Vår oppfatning av verden blir individuell. Det mener jeg er et stort problem, i og med at det bidrar til økt polarisering. Vår virkelighet er rett og slett ikke den samme og det må den være for at vi skal kunne snakke sammen, forstå hverandre og faktisk finne løsninger. Felles forståelse for den samme virkeligheten er avgjørende». Det kan være veldig behagelig å få bekreftet sitt individuelle verdensbilde, men vi lever i et ekkokammer og det er ikke slik verden utenfor digitale rom fungerer.

Da presidentvalget i 2016 tok plass var Facebook en refleksjon av ekkokammereffekten. Facebook foreslo innlegg som samsvarte med brukerens standpunkter, dermed leste brukeren bare gjentakelser av sine egne meninger i stedet for mangfold av meninger. Journalister mener at meningsmangfold er nødvendig for et demokrati, da det letter kommunikasjon og hindrer ekkokamre. Facebook har derimot gjort en innsats for å bekjempe ekkokamre. «Trending» siden er en nyhetskilde på stedet for brukeren. Facebook har gått fra å vise en enkelt nyhetskilde til flere nyhetskilder for et emne eller en hendelse. Formålet med dette var å utvide bredden av nyhetskilder for den gitte overskriften, slik ville brukeren få flere synspunkter på en sak.

Filterboble og ekkokammer er lignende konsepter. Begge forholder seg til måtene enkeltpersoner utsettes for innhold uten sammenstøtende meninger. I et ekkokammer blir enkeltpersoner utsatt for informasjon fra likesinnede individer, mens filterbobler er et resultat av algoritmer som velger informasjon basert på tidligere historikk.

Kilder :

https://snl.no/filterboble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

https://tenk.faktisk.no/opplegg/hva-er-et-ekkokammer-l%C3%A6rer

https://www.sandeavis.no/vi-lever-alle-i-et-ekkokammer-som-gjerne-er-storre-enn-man-selv-er-klar-over/o/5-72-133318

https://no.qaz.wiki/wiki/Filter_bubble

Plattformtjenesten Foodora

Innledning

Plattformøkonomi er et bredt begrep med mange definisjoner, men som Salvador Baille forklarer det i «smartinnovationnorway.com», er det verdiskapning gjennom digitale plattformer (apper) som fasiliteter ulike former av transaksjoner mellom ulike aktører i et økosystem. Gjennom en forretningsmodell som bygger på plattformøkonomi (f.eks. Netflix, Uber, Foodora), kan man bruke egne ressurser og kompetanse til å levere varer uten å faktisk eie de selv. På denne måten vil man øke omsetningen, tilegne seg muligheter og etablere et konkurransefortrinn på markedet.

Hva er en digital plattform?
En digital plattform kan beskrives som en arena hvor transaksjoner og verdiskapende interaksjoner mellom ulike parter muliggjøres. Ifølge en kronikk på NHH.no handler digitale plattformer først og fremst om å bruke teknologi eller innovasjon for å kutte kostnader og skape verdi for kundene. Airbnb og Uber er to eksempler på digitale plattformer. Begge bedriftene tilbyr en gammel tjeneste på en helt ny måte, dermed blir de tradisjonelle hotellene eller drosje-selskapene utfordret av selskaper som drives uten å eie hoteller eller drosjer.

Foodora

Foodora er et selskap som ble oppfunnet i München i 2014, selskapet har siden 2015 vært en del av Delivery Hero som er en av verdens største matleveringsselskaper. Foodora er en app som opererer slik: Et bredt utvalg av mattyper og retter kan bestilles via appen eller hjemmesiden, restauranten lager maten, du bestemmer om du vil hente maten eller få den levert av sykkelbud fra Foodora. Appen har en leveringsradius som forhindrer at forbrukeren ikke bestiller fra andre byer enn hvor de befinner seg.

Målgruppe

Foodoras målgruppe varierer fra land til land, men i Norge er det en yngre målgruppe. I dagens samfunn må de fleste studenter ha en deltidsjobb for å overleve, og på grunn av dette oppnår man også en økt kjøpekraft. I tiden vi lever i skal alt sammen skje med en gang, og Foodora har tilbudt en løsning som frigjør timer fra kjøkkenet. I stedet for å bruke tid til å lage en god middag, kan man heller bare få den levert hjem, fra hvilken som helst restaurant eller kjede i nærheten av deg. Målgruppen sprer seg fra studenter til småbarnsfamilier.

Hva gjør Foodora for å senke brukerens transaksjonskostnad?

Transaksjonskostnader omhandler tiden og de undersøkelse man gjør fra et behov oppstår til anskaffelsen er utført. De går mye tid hos både studenter og småbarnsfamilier i å bestemme seg for hva man skal lage, og deretter finne ut hvilke ingredienser og tilbehør man trenger. Dette krever planlegging fremover, samtykke fra andre parter i forhold til enighet over hva det er til middag. Løsningen Foodora tilbyr senker brukerens transaksjonskostnad gjennom en klar og tydelig app som tilrettelegges for enkel bestilling og kjapp levering.

I appen er det oversikt over ulike leveringstider fra ulike restauranter, så om man har lyst på indisk, men den faste kjeden bruker 75 minutter, kan man heller finne en som tilbyr indisk på 25 minutt. Transaksjonskostnaden er også redusert med tanke på hvordan brukere kan unngå selve stresset med å handle inn, og heller holde seg hjemme å vente på maten. Dette passer spesielt bra under koronatiden hvor sosial kontakt bør unngås. Under korona har risikoen om å bli smittet under innkjøp av varer vært høy. Den risikoen er blitt redusert av Foodora ved å levere varene hjem til kunden. Dette er også en transaksjonskostnad som er blitt redusert.  

Anbefalingsalgoritmer innen plattformtjenester

Anbefalingsalgoritmer er metoder som velger og vraker det man ønsker å se, og det man ikke vil se. Algoritmene tilpasser seg det man velger, og basert på dette vil nye alternativer som er mer tilpasset forbrukeren være tilgjengelig. Dette kan man oppleve både på Netflix, Facebook og Spotify. Netflix velger ca. 70 % av filmer og serier ut fra det man allerede har sett, slik at man alltid får tilbud om noe man liker. På samme måte kan man finne ny musikk på Spotify som er lignende til det man allerede liker.

Avslutning

Plattformtjenesten utgjør ikke en så stor del av den norske økonomien pdd., men den har likevel fått ordentlig fotfeste. Med dette utgangspunktet vil denne forretningsmodellen bli mer og mer brukt siden man kan selge varer og tjenester man ikke eier, og dermed oppnå en kraftig økning i omsetning.

Kilder :

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Ansettelsesformer/Hva-er-delingsokonomi1/

https://www.magma.no/muligheter-og-konsekvenser-ved-a-delta-pa-digitale-plattformer

https://no.wikipedia.org/wiki/Foodora

https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad

Virtuell virkelighet

I dette blogginnlegget skal jeg først skrive litt fakta om VR, hvordan teknologien funker, og hva VR-briller kan bli brukt til. Deretter vil jeg skrive om en artikkel som handler om bruk av VR-briller til veldedige formål, vil VR-briller øke donasjoner? Til slutt skal jeg se på hvordan VR kan forandre digital markedsføring.

Fakta om VR

VR står for Virtual Reality, eller virtuell virkelighet på norsk. VR- briller kan ifølge en artikkel på online.no beskrives som et apparat som dekker hele synsfeltet, skjermen gir tredimensjonalitet og dybdesyn. Apparatet oppfatter hvordan du beveger hodet ditt slik at du kan se i alle retninger. En viktig del av opplevelsen er lyd, derfor trenger man også hodetelefoner når man bruker VR-briller. Apparatet gir deg en følelse av virkelig, fysisk tilstedeværelse i et kunstig miljø.

VR-briller har lenge blitt koblet til Gaming, men i de siste årene har vi sett at forskning har funnet kreative måter å bruke apparatet på. VR-briller kan brukes i utdanning, og sies å være på vei inn i klasserommene. Med VR-briller kan du gå på museum, dra på visning av leiligheter, dra på IKEA hjemmefra. Teknologien vil også forandre måten vi ser på sport, show, teater, og forandre former for underholdning.

En artikkel om bruken av VR briller

I en artikkel skrevet på psykologtidsskriftet.no (artikkelen finner du her) skriver de om bruken av VR-briller til veldedige formål. I artikkelen beskriver de et eksempel fra VR-filmen «Clouds over Sidra» produsert av UNICEF. Filmen tar utgangspunkt i at seerne befinner seg midt i ørkenen, i en flyktningleir i Jordan. Her møter de 12 år gamle Sidra, hun viser seerne leiren og de triste boforholdene. VR-filmer er et innovativt virkemiddel som hjelpeorganisasjoner kan bruke for å øke folkets engasjement. Under UNICEFs internasjonale konferanse ble VR-filmen om Sidra vist til politikere og beslutningstakere i håp om at dette ville øke donasjonene. De forventet å samle inn 2,2 milliarder dollar, men det endte med at de samlet inn 3,8 milliarder dollar. Dette bekreftet at bruken av VR-filmen var en suksess, og at filmen bidro til en voldsom økning i donasjoner. I artikkelen skriver de også at VR-briller har gjort at flere mennesker stopper ved bodene deres og at engasjementet har økt.

Forklaringen bak det økende engasjement som en følge av VR-briller ligger i hvor virkelig VR-brillene får brukeren til å føle opplevelsen. UNICEF og andre hjelpeorganisasjoner har i lang tid brukt ressurser på TV-reklamer, disse reklamene spiller ofte på det vi kaller for patos. Patos er et retorisk virkemiddel som bruker midler som vekker følelser hos seere. Reklamene som sendes på TV viser ofte tragiske omgivelser som får oss seere til å føle oss trist og vi syns det er urettferdig at noen skal ha det verre enn andre. Men i hvor stor grad funker reklamene? De funker nok til å vekke følelser, men klarer hjelpeorganisasjonene å få folk til å ville donere penger? Ved å bruke VR-film som en del av innsamlinger får brukeren tre inn i selve scenarioet og føler mer empati for f.eks Sidra enn hva en ville gjort fremfor en tv-skjerm. VR-filmen «Clouds of Sidra» innvirker på hva vi føler, hvordan vi handler og hvordan vi forstår hverandre. Filmen gir også realistiske opplevelser som en ellers ikke ville opplevd, som å være i en flyktningleir. Det er ifølge artikkelen kognitivt krevende å ta andres perspektiv, og det er individuelle forskjeller i evne og motivasjon til å gjøre det.

Hva kan VR si for måten vi driver digitalmarkedsføring på?

I artikkelen VR Marketing (artikkelen finner du her) kan VR bidra med å vise kunden mer realistiske bilder av produkter, tydeligere farger, og et bredere produktutvalg.Teknologien bidrar også til at kunder kan designe og lage mer personlige produkter. F.eks. å designe ditt eget kjøkken eller baderom. Ved å oppleve og designe huset ditt i VR kan en dele på Youtube og skape en sosial opplevelse. Ifølge artikkelen mener analytikere at VR vil føre til forbrukere kjøper mer online. Mariott Hotels bruker VR for å markedsføre bryllupsreiser på deres resort. Brukeren har ved VR muligheten til å gå rundt på hotellet, se på utsikten, og oppleve følelsen av å være tilstede på hotellet. Det er mulig at VR teknologien transformerer digitalmarkedsføring, ved at brukeren får en mer personlig og underholdende opplevelse enn hva kunden ellers ville gjort.

VR-briller vil bidra til at vi som forbrukere får en mer visuell opplevelse når vi handler, når vi spiller, og ikke minst bidra til viktige områder som undervisning og hjelpeorganisasjoner. Det er ennå usikkert hvor stor del av livene VR vil ha i og med at det fortsatt er en ganske ny teknologi. Det vi kan si med sikkerhet er at teknologien er kommet for å bli. Det vil bli spennende å se hvordan bedrifter velger å bruke VR til å løse kreative problemstillinger i fremtiden.
Kilder :
https://www.online.no/trender/vr-for-dummies/ https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2019/09/virtuell-veldedighet https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2909100.

Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om fordeler og ulemper ved digitalisering, jeg har også skrevet etikk knyttet opp mot kunstig intelligens. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens.

Jeg skal se på tre forskjellige konsekvenser med kunstig intelligens. På course.elementsofai.com har de skrevet om selvkjørende biler, skreddersydd innhold, og bilde og videobehandling.


Bilde finner du her.

Selvkjørende bilen

En selvkjørt bil består av datasystem som frakter deg fra A til B. Datasystemene er laget for å oppdage hindringer i veien og å ta smarte valg i en kompleks og krevende trafikk. Funksjonene i den selvkjørte bilen må fungere feilfritt for å unngå ulykker.

Konsekvenser: Hvis selvkjørende biler blir mer sikkert enn menneskelig kjøring blir trafikken tryggere for alle. Trafikken flyter bedre, logistikkjeder blir mer effektive når transporten automatiseres. Dermed vil mennesker ha mer tid og ressurser til å overvåke og kontrollere at bilene fungerer som de skal. Transport er viktig mennesker og er en sentral del av hverdagen vår, dermed vil det bli en stor forandring om selvkjørte biler ble realisert, det vil forandre hverdagen på en måte en ikke hadde tenkt på.

Skjeddersydd innhold

Hvis du logger deg innpå facebook, instagram eller tiktok er mye av informasjonen vi blir eksponert for på nettet tilpasset. Hvis du søker på «miljø vennlig tannbørste» på google, kan det raskt dukke opp reklame på facebook av en tannbørste laget av bambus. Mange av de sosiale mediene vi bruker er skreddersydd, også musikkanbefalingene man får på spotify er skreddersydd. Det samme gjelder strømmetjenester som Netflix, HBO, og Viaplay. Forsiden på papirutgave av aviser er helt like, det gjelder derimot ikke på nettutgaven. Nettutgaven varier fra bruker til bruker, og dette styres av algoritmer som er basert på kunstig intelligens.

Konsekvenser: Det er viktig at selskaper som bruker algoritmer forstår og kjenner til algoritmenes grunnprinsipper, dette er for å forebygge konsekvenser for nettbutikken til selskapet. Ifølge course.elementsofai.com er fenomener en kan støte på «filterbobler, ekkokamre, trollfabrikker, falske nyheter og andre, nye former for meningspåvirkning.».

Bilde og videobehandling

Teknologien vi er kjent med i dag inneholder ansiktsgjenkjenning som blant annet innlogging på de seneste Iphone mobilene, det blir også brukt av selskaper og myndighetene. Ansiktsgjenkjenning kan kategorisere fotoalbumet ditt etter personer, men også kjenne igjen ansikt i passkontrollen. Denne teknologien kan også brukes på selvkjørte biler, for å gjenkjenne hindringer eller andres biler.

Konsekvenser : I en artikkel på teknologirådet.no (artikkel finner du her) skriver de at San Fransisco har vedtatt forbud mot bruk av teknologi som bruker ansiktsgjenkjenning. Begrunnelsen er at delstaten frykter misbruk av teknologien, og at minimal bruk kan føre til at de blir til en overvåkningsstat. Sjefen i «Alphabet» har også gitt sin støtte til midlertidig forbud mot ansiktsgjenkjenning, og sier at Google ikke tilbyr tjenester med ansiktsgjenkjenning på grunnlag av de store farene for misbruk.

I dette blogginnlegget har jeg sett på konsekvenser med kunstig intelligens. Jeg har vært innom tre sentrale teknologier, den selvkjørende bilen, skreddersydd innhold, og bilde og videobehandling. Jeg har forklart kort hva de tre teknologiene handler om, og skrevet om konsekvensene de fører med seg.

Kilder :

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2020/02/RTT-ansiktsgjenkjenning_m-lenker.pdf

Etikk og kunstig intelligens

I dette blogginnlegget skal jeg skrive et kort referat fra vår tredje forelesning som handlet om kunstig intelligens. Deretter skal jeg presentere en artikkel funnet på nettet som handler om kunstig intelligens. Til slutt skal jeg begrunne hvorfor jeg valgte å skrive om artikkelen.

I vår tredje forelesning har vi lært om det spennende temaet «kunstig intelligens». Vi lærte først om fenomenet «roboter» f.eks. at Baxter er navnet på den første roboten som ble laget uten å måtte programmere hver eneste oppgave. Baxter kan sies å være starten på utviklingen av kunstig intelligens. Videre i utviklingen kan vi finne eksempler på kunstig intelligens i operasjonsstuer hvor roboter hjelper til på operasjoner, i private hjem kan roboter lage mat, gatekjøkken styrt alene av kunstig intelligens. Sparebank1 Stavanger mener at en robot kan erstatte hele 40 ansatte i banken. Kunstig intelligens kan beskrives som «maskiner som lærer». Kan en skille mellom å prate med en robot og et menneske? Det kan en få svar på ved å gjøre noe som heter «touring test». Testen går ut på at person C prater med A og B, hvor A er en datamaskin og B er et menneske. Person C vet ikke hvem som er menneske eller datamaskin, dermed blir oppgaven å finne ut hvem som er hvem gjennom å stille spørsmål og kommunisere. For å bestå touring testen vil datamaskinen være såpass utviklet at person C ikke klarer å skille mellom hvem som er menneske eller datamaskin.

Ifølge Howard Gardner professor ved Harvard finnes det mange forskjellige intelligenser han utmerket seg 8 forskjellige:

  • Relasjoner – forså mennesker
  • Selvinnsikt – Forstå seg selv
  • Bodysmart – Kroppslig
  • Bildesmart – Visuell
  • Musikalsk
  • Ordsmart – Språklig
  • Logisk/matematisk
  • Naturalistisk – Forstå natur

Men hva er viktig når man skal trene en datamaskin, og hvordan gjør man det? I forelesningen lærte vi om hvordan en datamaskin lærer seg å gjenkjenne data. Ved å gi datamaskinen visuell informasjon f.eks. gjennom bilder, kan den sammenligne informasjonen og kalkulere det mest sannsynlige utfallet. Eksempel: Kunstig intelligens ble trent på en medisinsk-maskin ved at maskinen fikk visuell informasjon i form av bilder av føflekker, dermed kunne maskinen brukes til å utrede om pasienter hadde hudkreft eller ikke. Resultatene var så og si like bra som mennesker med medisinsk utdanning.

En artikkel funnet på telenor.no handler om kunstig intelligens og menneskelig etikk. Du kan finne artikkelen her.
Etiske dilemmaer i praksis er et av punktene artikkelen tar for seg. Når man trener opp en kunstig intelligent maskin legger man gjerne inn historisk data, denne informasjonen inneholder skjevheter, dermed må utviklere av kunstig intelligens være varsom dersom de velger å redusere eller fjerne slike datasett. Derimot må man også være forsiktig med hva slags datasett man legger inn i slike systemer. Eksempelet nedenfor viser hva som kan skje om man ikke er varsom med slike metoder.

Rettsvesenet i USA tok i bruk kunstig intelligens (heretter KI) for å opprette risikoprofiler av domfelte, et prosjekt for å vurdere gjentakelsesfare. De historiske dataene og de skjulte algoritmene skapte sosiale ulikheter. Svarte menn ble blant annet vurdert urettferdig strengt, begrunnelsen for dette var at dataene baserte seg på et system sårbart for rasediskriminering. Det vil være svært viktig å ta hensyn til svakheter i datasystemer, spesielt i tilfeller hvor KI er brukt til å forutsi oppførsel, og kan bli brukt til å begrense friheten til mennesker. Det er derimot systemer som skal hindre at slike tilfeller skjer. GDPR (Global Data Protection Regulation) inneholder en klausul som forhindrer automatisert saksbehandling på områder som får konsekvenser for mennesker. En person med risikabel kjørestil vil eventuelt bli krevd høyere premie av forsikringsselskap, en kan derimot ikke nekte personen førerkort.

Hva gjør myndighetene for å beskytte personvern og forebygge etiske dilemmaer? Norske innbyggere har mye tillit til myndighetene, og stoler på at deres rettigheter blir ivaretatt. Tilsyn og interesseorganisasjoner har spilt en viktig rolle for tilliten en har bygd. I en rapport gjort av datatilsynet hvor de gir sine anbefalinger til myndigheten om KI og personvern, skriver de at bruken av KI bør brukes med høy bevissthet rundt etikk og personverns-konsekvensene. Datatilsynet påpeker at det vil være viktig med midler til forskning som sikrer at KI håndterer personvernsopplysningene i takt med personvernregelverket. Nødvendig kompetanse for regulering vil være viktig for tilsynsmyndighetene, lovgivningen må også følge teknologisk utvikling.

I artikkelen skriver Nordea at KI har stort potensiale for verdiskapning i Norge. De påpeker potensial for bedre og mer persontilpassede tjenester. Avslutningsvis skriver Nordea at Norge som nasjon trenger å utvikle mer kompetanse på KI men at dette må gjøres innenfor lovens rammer, og med etiske betraktninger som fundament.

Hvorfor valgte jeg artikkelen » Kunstig intelligens og menneskelig etikk»?
Etikk og personvern er et spennende temaer som er veldig viktig for at vi skal føle oss fri. Det er godt å vite at våre privatliv er beskyttet av lover. Vi vet at KI er kommet for å bli, og at det blir mer og mer av det. Derfor er det viktig å tenke langsiktig for å beskytte samfunnet mot brudd på personvernloven og uetiske bruk av informasjon/data. Diskriminering og overvåkning er bekymringer som må settes høyt ved utviklingen av KI. Det er avgjørende at man spør de viktige spørsmålene i utvikling at kunstig intelligens og at en er forsiktig med hva slags informasjon/data en legger i systemet.

Nå har jeg sett på en oppsummering av den tredje forelesningen som handlet om kunstig intelligens, en artikkel om kunstig intelligens og etikk, og skrevet en begrunnelse for hvorfor jeg valgte å skrive om artikkelen»Kunstig intelligens og menneskelig etikk». Et spennende tema jeg ser fram til å lære mer om.

Litteraturliste:

https://www.telenor.no/om/teknologi-norge/kunstig-intelligens-menneskelig-etikk.jsp

Bilder:
https://pixabay.com/no/photos/web-nettverk-teknologi-utvikler-3963945/


Tar teknologien over jobbene og livene våre?

Til vårt andre blogginnlegg fikk vi i oppgave å velge et tema fra vår første forelesning. Som overskriften sier skal jeg derfor skrive om hvordan teknologien kan ta over jobbene og livene våre. Vår flinke foreleser Arne Krokan har pratet om temaet i dagens forelesning. Ta gjerne en tur innom bloggen hans her.

Problemstillingen jeg har valgt å skrive om er et bredt tema, dermed kommer jeg til å ta inn troverdige og relevante kilder jeg finner fra internett i dette blogginnlegget.

En fin beskrivelse på hva digitalisering er kan vi finne i en artikkel på regjeringen.no «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor». I artikkelen skriver de også at digitalisering i utgangspunktet er en samlebetegnelse for overgangen for analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske og digitale løsninger. Et eksempel på en teknologisk-overgang kan vi finne i selskapet Kodak. Kort fortalt startet Kodak som det eneste firmaet som hadde den første praktiske funksjonelle filmrullen. Selskapet hadde 16 milliarder dollar i inntekter i 1996, og var ledende i sitt felt. Da det elektroniske kameraet kom tok Kodak patent på ideen, men var likevel ikke overbevist om å satse på ideen. Det var nettopp denne teknologiske ideen som felte Kodak. Kodak var ikke villig til å digitalisere seg i takt med resten av bransjen, dermed gikk selskapet konkurs.

Digitalisering er også lønnsomt, NHO -Næringslivets perspektivmelding «Kap. 5. Digitalisering » skriver at varer og tjenester vil bli produsert og omsatt langt mer effektivt enn tidligere, dette fører til reduserte kostnader og priser. I perspektivmeldingen skriver de også at nye markeder og inntekts- og forretningsmodeller utvikles, dermed vil det også oppstå nye måter å samhandle og drive forskning og innovasjon på. De trekker også frem at digitalisering vil utfordre eksisterende samfunnsstrukturer, næringer og arbeidsformer. Digitalisering har dermed potensielle fordeler og ulemper. Videre skriver de også at utfordringen blir å skape nye og helst like produktive arbeidsplasser som erstatter dem som vil forsvinne.


Ifølge en artikkel på utdanningsnytt.no ble det i 2017 kjent at Bankkonsernet Nordea varslet om å kutte 6000 ansatte og konsulenter som en følge av automatisering. I artikkelen skriver de at jobber som før ble gjort av mennesker vil bli erstattet av helautomatiske arbeidstakere i fysisk eller digitalt format. Det vil være mer lønnsomt for bedrifter da de ikke trenger gode pensjonsordninger, foreldrepermisjon, sykelønn eller ferie.
Andre yrker som forsvinner er kassebetjente i butikker, slike stillinger har blitt mer og mer automatisert i form av selvbetjentekasser. I artikkelen skriver de også «ifølge Statistisk sentralbyrå vil opp mot én av tre norske jobber bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene». Fremtidens arbeidsliv vil derfor se veldig annerledes ut i fremtiden. Videre i artikkelen viser de til jobber som mest sannsynlig ikke vil eksistere i fremtiden som er resepsjonister, skattefunksjonærer, butikkmedarbeidere, advokatsekretær, revisor, regnskapsfører, postbud, og lønningsmedarbeidere.


I artikkelen «Vil robotene ta jobbene våre?» på Kristiania.no sier Andreas S. Hansen som jobber som Robotic Process Automation-analytiker i OBOS at roboter vil gi mer tid til mennesker. Hansen mener at målet hos OBOS ikke er å erstatte mennesker, men at automatisering vil gi ansatte mer tid til kundene. Det er ingen grunn til å frykte stor arbeidsledighet som følge av automatisering. Han sier også at man må ha fagkompetanse i bunn for at teknologien skal fungere og at man trenger ansatte for å lære opp roboter og sørge for at det juridiske er i orden. I artikkelen møter vi også Eivind Breivik, leder for institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Breivik mener at Norge opplever en fremvekst av nye yrker innen kultur, kunst, naturopplevelser, dette er yrker som ikke kan erstattes av teknologi og som vil få større betydning. Helsesektoren vil også se annerledes ut da roboter vil skape muligheter som kan spare samfunnet for store utgifter, og bidra til økt menneskelig kontakt. Videre sier han at «Automatiseringen vil føre til at flere eldre vil kunne bo lengre i hjemmene sine, ettersom roboter og andre støtteordninger kan bidra til husvask, personlig hygiene, samt å hjelpe til med å utføre enkle oppgaver». Som et resultat av dette tror Breivik at samfunnet vil bruke mindre ressurser på sykehjemsplasser og helsepersonell, da vil man stå igjen med ressurser som kan fokusere på den menneskelige biten «de gode samtalene».
Jobber som psykologer, lærere, kunstnere, spesialsykepleiere, farmasøyter og arkitekter vil etter høyest sannsynlighet stå like sterkt i fremtiden.

I dette blogginnlegget har jeg sett på hva digitalisering er. Jeg har også sett på hva som skjer med bedrifter som Kodak, om de ikke endrer seg eller digitaliseres i takt med resten av bransjene vil de høyest sannsynlig gå konkurs. Jeg har sett på perspektiv melding fra NHO som spår mer effektivitet og reduserte kostnader som en følge av digitalisering. Pressemeldingen tar også for seg at digitalisering vil utfordre samfunnsstrukturer og at digitalisering har potensielle fordeler og ulemper. Til slutt har jeg sett på negative og positive sider ved digitalisering. Det er vanskelig å si om teknologien vil ta over jobbene våre, men vi kan si med sikkerhet at teknologien vil prege en større del av arbeidslivet i fremtiden. Om det vil oppleves som positivt eller negativt vil avhenge en organisasjons evne til å tilpasse seg og tilegne seg ny teknologi.



Kilder :
https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/

https://e24.no/teknologi/i/Xwkj8B/knekt-av-digitalkameraet-naa-kaster-kodak-seg-paa-digitaliseringen

https://www.nho.no/publikasjoner/p/naringslivets-perspektivmelding/digitalisering/

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-hoyere-utdanning-samfunn/nar-robotene-tar-over/170234

https://www.kristiania.no/aktuelt/2019/01/vil-robotene-ta-jobbene-vare/

Hvordan er det å være student i koronatiden?

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om mine tanker rundt koronatiden, og hvordan pandemien kan ha påvirket livet til studenter i Norge. Jeg vil presisere at alle reagerer forskjellig på en slik pandemi, dette er mine tanker rundt de positive og negative aspektene for studenter.

Kort om Covid-19

Viruset skal ha sitt opphav fra den Kinesiske byen Wuhan. Det kjente viruset fikk først navnet SARS-CoV2 som senere ble til Covid-19 og Korona. Det hele startet med at en stor andel personer fikk lungebetennelse av ukjent grunn. Det første tilfellet ble oppdaget i desember 2019. Forskning mener viruset skal ha startet på et sjømarked som solgte eksotisk fisk, vilt og levende dyr. På dette markedet skal det også ha blitt solgt skjelldyr og flaggermus, en hypotese var at viruset stammet fra en av disse to dyrene. Senere ble det lagt frem at de spekulerte på om viruset kunne ha re-kombinert seg da begge dyrene er nattdyr og stammer fra samme området. Det var først i januar 2020 kinesiske myndigheter opplyste at viruset smittet mellom mennesker. Symptomer på covid-19 er ifølge NHI feber de første 3-7 dagene deretter vil mange plages med tørrhoste, tung pust, muskelsmerte og utmattelse. Andre symptomer som ikke er like vanlige er slimhoste, blodig opphostet slim, frysninger, hodepine, svimmelhet, frostanfall, sår hals, rennende nese, diaré. Man vil etter 6-7 dager vise tegn til bedring. Dødelighet i de mest alvorlige tilfellene rammer pasienter over 40 år som har en underliggende sykdom fra før av.

Den 11.mars 2020 erklærte verdens helseorganisasjon virusutbruddet som en pandemi, og den 2.april 2020 var over 1 000 000 mennesker smittet av viruset ifølge worldometer. Tallet fortsatte å øke hvor den 5.juli 2020 ble rapportert at 10 922 324 personer var smittet og 523 011 døde, det var bekreftet av verdens helseorganisasjon. Dette viser hvor enormt stor spredning det var ikke bare i Kina men internasjonalt. Som en følge av virusets spredning var land nødt til å sette i gang tiltak mot viruset. For å redusere spredningen satt flere land i gang påbud om hjemme-karantene, stengt grensene for reisende, økt antall kapasitet på intensivbehandling, og påbud om munnbind. Det har blitt introdusert en vaksine for covid-19 som har blitt tilgjengelig etter de sikret at den er trygg og gir virkning. Vaksinen vil gradvis bli tilgjengelig for flere og flere i Norge.

Negative sider ved Covid-19

En av de negative sidene som rammet studenter over hele landet kan være at en ikke hadde mulighet til å få på forelesninger, og at hverdagen ble snudd på hodet. Det er vanskelig å skape egne rutiner spesielt i eget hjem. Mange studenter ble permittert, eller mistet jobben som en følge av pandemien, dette førte naturligvis til at flere studenter mistet sin inntektskilde. Det ble også dyrere å oppholde seg hjemme da strømmen ble dyrere. 

Som en følge av covid-19 måtte studenter isoleres. Isolasjonen førte med seg enorme negative konsekvenser. Angst, depresjon og suicidale tanker ble konsekvensene for mange unge studenter etter at de måtte isolere seg. Mange unge mennesker slet allerede med psykisk helse, men det oppsto nye negative tall som følge av pandemien. 

Mange studenter følte en frykt og usikkerhet rundt fremtiden, blant annet frykt for fremtidige jobbutsikter. Hvor lenge vil denne pandemien vare? Hvor mye av økonomien blir rammet av pandemien? Vil verden eller Norge noen gang bli som før?
Noen studenter som reiste hjem i julen følte en frykt for å ta med viruset hjem og smitte besteforeldre eller familiemedlemmer i risikogruppen. Mange unge fikk ikke muligheten til å feire sammen med familien sin i år på grunn av pandemien. 
I noen tilfeller kan det være vanskelig å snakke om korona på grunn av ulike meninger, oppfatninger, og opplevelser kan det skape uenigheter og generelle konflikter som fører til splittelse blant unge mennesker.

Positive sider ved Covid-19

Som en følge av pandemien har studenter blitt mer løsningsorientert. Hvordan kan vi løse gruppeeksamen når vi ikke kan møtes? Bruke zoom og fordele oppgavene likt slik at alle kan bidra på samme måte. Studenter har også blitt mer tilpasningsdyktig ved at vi har omstilt oss veldig raskt til en helt ny hverdag. Vi ble nødt til å lage egne rutiner og ikke minst være selvdisiplinert for å følge med på skolen. Pandemien har også gjort at folk kan føle et slags samhold, sammen på lag mot viruset. Samholdet kan også beskrives som en forsterket nasjonalistisk følelse, at en er stolt over å være norsk under pandemien på grunn av hvordan vi har omstilt oss, og hvordan myndighetene har reagert raskt og vært hands on i perioden. 

Til slutt vil jeg bemerke at det var enklere å finne de negative sidene ved koronatiden enn de positive.

Litteraturliste

«Koronavirus (coronavirus), SARS, og MERS.» NHI.

https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/import-og-tropesykdommer/sars-og-mers/?page=3

«Koronaviruspandemien» Wikipedia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Koronaviruspandemien

«Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sjukdommen covid-19» FHI.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/