Plattformtjenesten Foodora

Innledning

Plattformøkonomi er et bredt begrep med mange definisjoner, men som Salvador Baille forklarer det i «smartinnovationnorway.com», er det verdiskapning gjennom digitale plattformer (apper) som fasiliteter ulike former av transaksjoner mellom ulike aktører i et økosystem. Gjennom en forretningsmodell som bygger på plattformøkonomi (f.eks. Netflix, Uber, Foodora), kan man bruke egne ressurser og kompetanse til å levere varer uten å faktisk eie de selv. På denne måten vil man øke omsetningen, tilegne seg muligheter og etablere et konkurransefortrinn på markedet.

Hva er en digital plattform?
En digital plattform kan beskrives som en arena hvor transaksjoner og verdiskapende interaksjoner mellom ulike parter muliggjøres. Ifølge en kronikk på NHH.no handler digitale plattformer først og fremst om å bruke teknologi eller innovasjon for å kutte kostnader og skape verdi for kundene. Airbnb og Uber er to eksempler på digitale plattformer. Begge bedriftene tilbyr en gammel tjeneste på en helt ny måte, dermed blir de tradisjonelle hotellene eller drosje-selskapene utfordret av selskaper som drives uten å eie hoteller eller drosjer.

Foodora

Foodora er et selskap som ble oppfunnet i München i 2014, selskapet har siden 2015 vært en del av Delivery Hero som er en av verdens største matleveringsselskaper. Foodora er en app som opererer slik: Et bredt utvalg av mattyper og retter kan bestilles via appen eller hjemmesiden, restauranten lager maten, du bestemmer om du vil hente maten eller få den levert av sykkelbud fra Foodora. Appen har en leveringsradius som forhindrer at forbrukeren ikke bestiller fra andre byer enn hvor de befinner seg.

Målgruppe

Foodoras målgruppe varierer fra land til land, men i Norge er det en yngre målgruppe. I dagens samfunn må de fleste studenter ha en deltidsjobb for å overleve, og på grunn av dette oppnår man også en økt kjøpekraft. I tiden vi lever i skal alt sammen skje med en gang, og Foodora har tilbudt en løsning som frigjør timer fra kjøkkenet. I stedet for å bruke tid til å lage en god middag, kan man heller bare få den levert hjem, fra hvilken som helst restaurant eller kjede i nærheten av deg. Målgruppen sprer seg fra studenter til småbarnsfamilier.

Hva gjør Foodora for å senke brukerens transaksjonskostnad?

Transaksjonskostnader omhandler tiden og de undersøkelse man gjør fra et behov oppstår til anskaffelsen er utført. De går mye tid hos både studenter og småbarnsfamilier i å bestemme seg for hva man skal lage, og deretter finne ut hvilke ingredienser og tilbehør man trenger. Dette krever planlegging fremover, samtykke fra andre parter i forhold til enighet over hva det er til middag. Løsningen Foodora tilbyr senker brukerens transaksjonskostnad gjennom en klar og tydelig app som tilrettelegges for enkel bestilling og kjapp levering.

I appen er det oversikt over ulike leveringstider fra ulike restauranter, så om man har lyst på indisk, men den faste kjeden bruker 75 minutter, kan man heller finne en som tilbyr indisk på 25 minutt. Transaksjonskostnaden er også redusert med tanke på hvordan brukere kan unngå selve stresset med å handle inn, og heller holde seg hjemme å vente på maten. Dette passer spesielt bra under koronatiden hvor sosial kontakt bør unngås. Under korona har risikoen om å bli smittet under innkjøp av varer vært høy. Den risikoen er blitt redusert av Foodora ved å levere varene hjem til kunden. Dette er også en transaksjonskostnad som er blitt redusert.  

Anbefalingsalgoritmer innen plattformtjenester

Anbefalingsalgoritmer er metoder som velger og vraker det man ønsker å se, og det man ikke vil se. Algoritmene tilpasser seg det man velger, og basert på dette vil nye alternativer som er mer tilpasset forbrukeren være tilgjengelig. Dette kan man oppleve både på Netflix, Facebook og Spotify. Netflix velger ca. 70 % av filmer og serier ut fra det man allerede har sett, slik at man alltid får tilbud om noe man liker. På samme måte kan man finne ny musikk på Spotify som er lignende til det man allerede liker.

Avslutning

Plattformtjenesten utgjør ikke en så stor del av den norske økonomien pdd., men den har likevel fått ordentlig fotfeste. Med dette utgangspunktet vil denne forretningsmodellen bli mer og mer brukt siden man kan selge varer og tjenester man ikke eier, og dermed oppnå en kraftig økning i omsetning.

Kilder :

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Ansettelsesformer/Hva-er-delingsokonomi1/

https://www.magma.no/muligheter-og-konsekvenser-ved-a-delta-pa-digitale-plattformer

https://no.wikipedia.org/wiki/Foodora

https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad

Kategorier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *