Blokkjeder

I dette innlegget skal jeg først forklare kort hva blokkjeder er, deretter skal jeg bruke Bitcoin som eksempel på å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det brukes. Til slutt vil jeg skrive om hvordan blokkjeder kan bli brukt i Norge.

Hva er blokkjeder?

Deloitte forklarer at «Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.»

Blokkjede ble funnet opp av David Chaum i 1987. Senere på 1990-tallet ble det gjort teoretisk arbeid på ideen av Stuart Haber, og W.Scott Stornetta. Det var først i 2008 Satoshi Nakamoto utviklet det vi kjenner som Bitcoin. Det interessante er at ingen vet hvem som grunnla Bitcoin da Satoshi Nakamoto er et pseudonym, det vil si at ingen vet hvem som står bak identiteten, det kan være en person eller en gruppe mennesker.

Bitcoin

Hva er Bitcoin? Bitcoin er en verdienhet og fungerer som en valuta/kryptovaluta. Bitcoin-nettverket baserer seg på blokkkjede-teknologien som betyr at man kan overføre Bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå gjennom en bank. Man kan kjøpe og selge Bitcoin på internett via egne Bitcoin-børser eller direkte fra personer som har Bitcoin. Hvem bestemmer verdien av Bitcoin? Verdien fastsettes i markedet via tilbud og etterspørsel slik som andre valutaer. I motsetning til andre banker har ikke Bitcoin en sentralbank som påvirker verdien slik som andre valutaer har. Det er også slik at Bitcoin svinger mye i verdi i forhold til mer etablerte valutaer som f.eks. amerikanske dollar og britisk pund.  Bitcoin kan brukes som betalingsmiddel i fysiske butikker, restauranter, barer og noen nettbutikker. Det som gjør Bitcoin så attraktivt er at kryptovalutaen kan sendes til hvem som helst hvor som helst og når som helst, det er lave transaksjonsavgifter, og kundene kan utføre betalinger på tvers av landegrenser og innad i land uten problem. Er man anonym når man bruker Bitcoin? Man behøver ikke å dele personinformasjon for å bruke Bitcoin. Men det er viktig å merke seg at Bitcoin ikke er like anonymt som f.eks. kontanter. Når man bruker Bitcoin loggføres alle transaksjonene og man er avhengig av å ha en konto. Kontoen opererer som et pseudonym som knyttes til alle transaksjonene. Det vil være mulig å holde pseudonymet hemmelig ved å passe på at e-post eller IP-adresser ikke kan spores tilbake til brukeren. Det kan sies at Bitcoin legger til rette for brukerdefinert anonymitet, med andre ord at brukeren selv holdes ansvarlig for å sikre sin egen anonymitet.

Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?

I en artikkel på NRK.no skriver de at noen av de mest forhatte avgiftene i Norge blant annet er omregistreringsavgift, tinglysningsgebyr, og dokumentavgift. Disse avgiftene dekker reelle kostnader og noe går til å sikre inntekter til statskassa. Statens viktigste registre «Brønnøysundregistrene» har i underkant 600 ansatte og koster over en halv milliard kroner hvert år. Nå kan blokkjede-teknologien ta over disse jobbene som staten gjør. NRK skriver «Når to personer inngår en avtale kan informasjonen lagres i en kjede av blokker på nettet i stedet for i et sentralt register hos en bank eller hos staten. Blokkene inneholder informasjonen i avtalen og eventuelt tidligere informasjon om samme avtale. Når begge parter har godkjent opplysningene, krypteres de slik at ikke uvedkommende kan lese dem. Deretter sendes de ut på internett der blokken knyttes til lignende avtaler i en blokkjede på et nettverk av datamaskiner». Blokkkjeder skal ifølge NRK være tryggere enn bankene vi kjenner. De forklarer at banker har blitt brukt som et sikkert mellomledd ved overføring av penger, men at innføring av de digitale valutaene gjør at behovet for tredjeparter ikke lenger finnes. Dermed vil de som jobber som mellomledd miste jobbene sine. Revisorer og økonomer vil være på toppen av listen over mennesker som vil miste jobbene som en følge av blokkjeder. Det vil fremdeles være etterspørsel av personer som kan legge inn data riktig, derfor trenger vi ansatte i Brønnøysundregistrene men bare færre ansatte en det vi har i dag.

Bildet er tatt av WorldSpectrum fra Pixabay


Daglig leder Jon Ramvi i selskapet Blockchangers sier at blokkjede-teknologien gir mer innsikt i regnskap og at det ikke blir årlig innrapportering av regnskap, men månedlig eller ukentlig. At teknologien gjør det enklere å bli anonym tror Ramvi vil bli regulert med omfattende overvåkning.  Ramvi mener at blokkjede-teknologien kan brukes i et direkte demokrati hvor vanlige mennesker kan legge støtte eller fjerne den fortløpende til partier eller personer på stortinget fra sak til sak. Ved stortingsvalg vil det også bli mulig å gi din stemme til en person du stoler på, personen vil deretter bruke stemmene på den de mener fortjener dem. Det vil bli en overgang ved at politisk engasjerte, organisasjoner og politiske partier viskes ut, det betyr at de 169 personene med flest stemmer kommer på stortinget. Denne typen demokrati kalles for «flytende demokrati», målet er at alle stemmer vil bli hørt. Blokkjede-teknologien skal skape tillit i et valgsystem med mulighet for kontinuerlig avstemning. Ramvi legger ved et eksempel som illustrerer måten blokkjede-teknologi kan bli brukt i Norge. Han nevner Irak-krigen og sier at istedenfor å demonstrere i gatene kan folk trekke stemmen sin og blokkere et vedtak, dermed blir det ingen krig.

Ramvi sier avslutningsvis «Det handler i bunn og grunn om tillit. Om du stoler på papirene du kan få på sekundet fra en blokkjede, i stedet for å vente til neste år med å få oppdatert informasjon fra et offentlig register – et register du i tillegg må betale for. Det handler om du vil registrere bilen din tilnærmet gratis eller betale for det. Og så handler det om arbeidsplassene som forsvinner hvis begge svarene er ja».

Kilder:

https://snl.no/Bitcoin

https://www.nrk.no/viten/xl/teknologien-som-tar-livet-av-avgiftene-1.13337268

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Kategorier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *