Virtuell virkelighet

I dette blogginnlegget skal jeg først skrive litt fakta om VR, hvordan teknologien funker, og hva VR-briller kan bli brukt til. Deretter vil jeg skrive om en artikkel som handler om bruk av VR-briller til veldedige formål, vil VR-briller øke donasjoner? Til slutt skal jeg se på hvordan VR kan forandre digital markedsføring.

Fakta om VR

VR står for Virtual Reality, eller virtuell virkelighet på norsk. VR- briller kan ifølge en artikkel på online.no beskrives som et apparat som dekker hele synsfeltet, skjermen gir tredimensjonalitet og dybdesyn. Apparatet oppfatter hvordan du beveger hodet ditt slik at du kan se i alle retninger. En viktig del av opplevelsen er lyd, derfor trenger man også hodetelefoner når man bruker VR-briller. Apparatet gir deg en følelse av virkelig, fysisk tilstedeværelse i et kunstig miljø.

VR-briller har lenge blitt koblet til Gaming, men i de siste årene har vi sett at forskning har funnet kreative måter å bruke apparatet på. VR-briller kan brukes i utdanning, og sies å være på vei inn i klasserommene. Med VR-briller kan du gå på museum, dra på visning av leiligheter, dra på IKEA hjemmefra. Teknologien vil også forandre måten vi ser på sport, show, teater, og forandre former for underholdning.

En artikkel om bruken av VR briller

I en artikkel skrevet på psykologtidsskriftet.no (artikkelen finner du her) skriver de om bruken av VR-briller til veldedige formål. I artikkelen beskriver de et eksempel fra VR-filmen «Clouds over Sidra» produsert av UNICEF. Filmen tar utgangspunkt i at seerne befinner seg midt i ørkenen, i en flyktningleir i Jordan. Her møter de 12 år gamle Sidra, hun viser seerne leiren og de triste boforholdene. VR-filmer er et innovativt virkemiddel som hjelpeorganisasjoner kan bruke for å øke folkets engasjement. Under UNICEFs internasjonale konferanse ble VR-filmen om Sidra vist til politikere og beslutningstakere i håp om at dette ville øke donasjonene. De forventet å samle inn 2,2 milliarder dollar, men det endte med at de samlet inn 3,8 milliarder dollar. Dette bekreftet at bruken av VR-filmen var en suksess, og at filmen bidro til en voldsom økning i donasjoner. I artikkelen skriver de også at VR-briller har gjort at flere mennesker stopper ved bodene deres og at engasjementet har økt.

Forklaringen bak det økende engasjement som en følge av VR-briller ligger i hvor virkelig VR-brillene får brukeren til å føle opplevelsen. UNICEF og andre hjelpeorganisasjoner har i lang tid brukt ressurser på TV-reklamer, disse reklamene spiller ofte på det vi kaller for patos. Patos er et retorisk virkemiddel som bruker midler som vekker følelser hos seere. Reklamene som sendes på TV viser ofte tragiske omgivelser som får oss seere til å føle oss trist og vi syns det er urettferdig at noen skal ha det verre enn andre. Men i hvor stor grad funker reklamene? De funker nok til å vekke følelser, men klarer hjelpeorganisasjonene å få folk til å ville donere penger? Ved å bruke VR-film som en del av innsamlinger får brukeren tre inn i selve scenarioet og føler mer empati for f.eks Sidra enn hva en ville gjort fremfor en tv-skjerm. VR-filmen «Clouds of Sidra» innvirker på hva vi føler, hvordan vi handler og hvordan vi forstår hverandre. Filmen gir også realistiske opplevelser som en ellers ikke ville opplevd, som å være i en flyktningleir. Det er ifølge artikkelen kognitivt krevende å ta andres perspektiv, og det er individuelle forskjeller i evne og motivasjon til å gjøre det.

Hva kan VR si for måten vi driver digitalmarkedsføring på?

I artikkelen VR Marketing (artikkelen finner du her) kan VR bidra med å vise kunden mer realistiske bilder av produkter, tydeligere farger, og et bredere produktutvalg.Teknologien bidrar også til at kunder kan designe og lage mer personlige produkter. F.eks. å designe ditt eget kjøkken eller baderom. Ved å oppleve og designe huset ditt i VR kan en dele på Youtube og skape en sosial opplevelse. Ifølge artikkelen mener analytikere at VR vil føre til forbrukere kjøper mer online. Mariott Hotels bruker VR for å markedsføre bryllupsreiser på deres resort. Brukeren har ved VR muligheten til å gå rundt på hotellet, se på utsikten, og oppleve følelsen av å være tilstede på hotellet. Det er mulig at VR teknologien transformerer digitalmarkedsføring, ved at brukeren får en mer personlig og underholdende opplevelse enn hva kunden ellers ville gjort.

VR-briller vil bidra til at vi som forbrukere får en mer visuell opplevelse når vi handler, når vi spiller, og ikke minst bidra til viktige områder som undervisning og hjelpeorganisasjoner. Det er ennå usikkert hvor stor del av livene VR vil ha i og med at det fortsatt er en ganske ny teknologi. Det vi kan si med sikkerhet er at teknologien er kommet for å bli. Det vil bli spennende å se hvordan bedrifter velger å bruke VR til å løse kreative problemstillinger i fremtiden.
Kilder :
https://www.online.no/trender/vr-for-dummies/ https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2019/09/virtuell-veldedighet https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2909100.

Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

I tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om fordeler og ulemper ved digitalisering, jeg har også skrevet etikk knyttet opp mot kunstig intelligens. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens.

Jeg skal se på tre forskjellige konsekvenser med kunstig intelligens. På course.elementsofai.com har de skrevet om selvkjørende biler, skreddersydd innhold, og bilde og videobehandling.


Bilde finner du her.

Selvkjørende bilen

En selvkjørt bil består av datasystem som frakter deg fra A til B. Datasystemene er laget for å oppdage hindringer i veien og å ta smarte valg i en kompleks og krevende trafikk. Funksjonene i den selvkjørte bilen må fungere feilfritt for å unngå ulykker.

Konsekvenser: Hvis selvkjørende biler blir mer sikkert enn menneskelig kjøring blir trafikken tryggere for alle. Trafikken flyter bedre, logistikkjeder blir mer effektive når transporten automatiseres. Dermed vil mennesker ha mer tid og ressurser til å overvåke og kontrollere at bilene fungerer som de skal. Transport er viktig mennesker og er en sentral del av hverdagen vår, dermed vil det bli en stor forandring om selvkjørte biler ble realisert, det vil forandre hverdagen på en måte en ikke hadde tenkt på.

Skjeddersydd innhold

Hvis du logger deg innpå facebook, instagram eller tiktok er mye av informasjonen vi blir eksponert for på nettet tilpasset. Hvis du søker på «miljø vennlig tannbørste» på google, kan det raskt dukke opp reklame på facebook av en tannbørste laget av bambus. Mange av de sosiale mediene vi bruker er skreddersydd, også musikkanbefalingene man får på spotify er skreddersydd. Det samme gjelder strømmetjenester som Netflix, HBO, og Viaplay. Forsiden på papirutgave av aviser er helt like, det gjelder derimot ikke på nettutgaven. Nettutgaven varier fra bruker til bruker, og dette styres av algoritmer som er basert på kunstig intelligens.

Konsekvenser: Det er viktig at selskaper som bruker algoritmer forstår og kjenner til algoritmenes grunnprinsipper, dette er for å forebygge konsekvenser for nettbutikken til selskapet. Ifølge course.elementsofai.com er fenomener en kan støte på «filterbobler, ekkokamre, trollfabrikker, falske nyheter og andre, nye former for meningspåvirkning.».

Bilde og videobehandling

Teknologien vi er kjent med i dag inneholder ansiktsgjenkjenning som blant annet innlogging på de seneste Iphone mobilene, det blir også brukt av selskaper og myndighetene. Ansiktsgjenkjenning kan kategorisere fotoalbumet ditt etter personer, men også kjenne igjen ansikt i passkontrollen. Denne teknologien kan også brukes på selvkjørte biler, for å gjenkjenne hindringer eller andres biler.

Konsekvenser : I en artikkel på teknologirådet.no (artikkel finner du her) skriver de at San Fransisco har vedtatt forbud mot bruk av teknologi som bruker ansiktsgjenkjenning. Begrunnelsen er at delstaten frykter misbruk av teknologien, og at minimal bruk kan føre til at de blir til en overvåkningsstat. Sjefen i «Alphabet» har også gitt sin støtte til midlertidig forbud mot ansiktsgjenkjenning, og sier at Google ikke tilbyr tjenester med ansiktsgjenkjenning på grunnlag av de store farene for misbruk.

I dette blogginnlegget har jeg sett på konsekvenser med kunstig intelligens. Jeg har vært innom tre sentrale teknologier, den selvkjørende bilen, skreddersydd innhold, og bilde og videobehandling. Jeg har forklart kort hva de tre teknologiene handler om, og skrevet om konsekvensene de fører med seg.

Kilder :

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2020/02/RTT-ansiktsgjenkjenning_m-lenker.pdf

Etikk og kunstig intelligens

I dette blogginnlegget skal jeg skrive et kort referat fra vår tredje forelesning som handlet om kunstig intelligens. Deretter skal jeg presentere en artikkel funnet på nettet som handler om kunstig intelligens. Til slutt skal jeg begrunne hvorfor jeg valgte å skrive om artikkelen.

I vår tredje forelesning har vi lært om det spennende temaet «kunstig intelligens». Vi lærte først om fenomenet «roboter» f.eks. at Baxter er navnet på den første roboten som ble laget uten å måtte programmere hver eneste oppgave. Baxter kan sies å være starten på utviklingen av kunstig intelligens. Videre i utviklingen kan vi finne eksempler på kunstig intelligens i operasjonsstuer hvor roboter hjelper til på operasjoner, i private hjem kan roboter lage mat, gatekjøkken styrt alene av kunstig intelligens. Sparebank1 Stavanger mener at en robot kan erstatte hele 40 ansatte i banken. Kunstig intelligens kan beskrives som «maskiner som lærer». Kan en skille mellom å prate med en robot og et menneske? Det kan en få svar på ved å gjøre noe som heter «touring test». Testen går ut på at person C prater med A og B, hvor A er en datamaskin og B er et menneske. Person C vet ikke hvem som er menneske eller datamaskin, dermed blir oppgaven å finne ut hvem som er hvem gjennom å stille spørsmål og kommunisere. For å bestå touring testen vil datamaskinen være såpass utviklet at person C ikke klarer å skille mellom hvem som er menneske eller datamaskin.

Ifølge Howard Gardner professor ved Harvard finnes det mange forskjellige intelligenser han utmerket seg 8 forskjellige:

  • Relasjoner – forså mennesker
  • Selvinnsikt – Forstå seg selv
  • Bodysmart – Kroppslig
  • Bildesmart – Visuell
  • Musikalsk
  • Ordsmart – Språklig
  • Logisk/matematisk
  • Naturalistisk – Forstå natur

Men hva er viktig når man skal trene en datamaskin, og hvordan gjør man det? I forelesningen lærte vi om hvordan en datamaskin lærer seg å gjenkjenne data. Ved å gi datamaskinen visuell informasjon f.eks. gjennom bilder, kan den sammenligne informasjonen og kalkulere det mest sannsynlige utfallet. Eksempel: Kunstig intelligens ble trent på en medisinsk-maskin ved at maskinen fikk visuell informasjon i form av bilder av føflekker, dermed kunne maskinen brukes til å utrede om pasienter hadde hudkreft eller ikke. Resultatene var så og si like bra som mennesker med medisinsk utdanning.

En artikkel funnet på telenor.no handler om kunstig intelligens og menneskelig etikk. Du kan finne artikkelen her.
Etiske dilemmaer i praksis er et av punktene artikkelen tar for seg. Når man trener opp en kunstig intelligent maskin legger man gjerne inn historisk data, denne informasjonen inneholder skjevheter, dermed må utviklere av kunstig intelligens være varsom dersom de velger å redusere eller fjerne slike datasett. Derimot må man også være forsiktig med hva slags datasett man legger inn i slike systemer. Eksempelet nedenfor viser hva som kan skje om man ikke er varsom med slike metoder.

Rettsvesenet i USA tok i bruk kunstig intelligens (heretter KI) for å opprette risikoprofiler av domfelte, et prosjekt for å vurdere gjentakelsesfare. De historiske dataene og de skjulte algoritmene skapte sosiale ulikheter. Svarte menn ble blant annet vurdert urettferdig strengt, begrunnelsen for dette var at dataene baserte seg på et system sårbart for rasediskriminering. Det vil være svært viktig å ta hensyn til svakheter i datasystemer, spesielt i tilfeller hvor KI er brukt til å forutsi oppførsel, og kan bli brukt til å begrense friheten til mennesker. Det er derimot systemer som skal hindre at slike tilfeller skjer. GDPR (Global Data Protection Regulation) inneholder en klausul som forhindrer automatisert saksbehandling på områder som får konsekvenser for mennesker. En person med risikabel kjørestil vil eventuelt bli krevd høyere premie av forsikringsselskap, en kan derimot ikke nekte personen førerkort.

Hva gjør myndighetene for å beskytte personvern og forebygge etiske dilemmaer? Norske innbyggere har mye tillit til myndighetene, og stoler på at deres rettigheter blir ivaretatt. Tilsyn og interesseorganisasjoner har spilt en viktig rolle for tilliten en har bygd. I en rapport gjort av datatilsynet hvor de gir sine anbefalinger til myndigheten om KI og personvern, skriver de at bruken av KI bør brukes med høy bevissthet rundt etikk og personverns-konsekvensene. Datatilsynet påpeker at det vil være viktig med midler til forskning som sikrer at KI håndterer personvernsopplysningene i takt med personvernregelverket. Nødvendig kompetanse for regulering vil være viktig for tilsynsmyndighetene, lovgivningen må også følge teknologisk utvikling.

I artikkelen skriver Nordea at KI har stort potensiale for verdiskapning i Norge. De påpeker potensial for bedre og mer persontilpassede tjenester. Avslutningsvis skriver Nordea at Norge som nasjon trenger å utvikle mer kompetanse på KI men at dette må gjøres innenfor lovens rammer, og med etiske betraktninger som fundament.

Hvorfor valgte jeg artikkelen » Kunstig intelligens og menneskelig etikk»?
Etikk og personvern er et spennende temaer som er veldig viktig for at vi skal føle oss fri. Det er godt å vite at våre privatliv er beskyttet av lover. Vi vet at KI er kommet for å bli, og at det blir mer og mer av det. Derfor er det viktig å tenke langsiktig for å beskytte samfunnet mot brudd på personvernloven og uetiske bruk av informasjon/data. Diskriminering og overvåkning er bekymringer som må settes høyt ved utviklingen av KI. Det er avgjørende at man spør de viktige spørsmålene i utvikling at kunstig intelligens og at en er forsiktig med hva slags informasjon/data en legger i systemet.

Nå har jeg sett på en oppsummering av den tredje forelesningen som handlet om kunstig intelligens, en artikkel om kunstig intelligens og etikk, og skrevet en begrunnelse for hvorfor jeg valgte å skrive om artikkelen»Kunstig intelligens og menneskelig etikk». Et spennende tema jeg ser fram til å lære mer om.

Litteraturliste:

https://www.telenor.no/om/teknologi-norge/kunstig-intelligens-menneskelig-etikk.jsp

Bilder:
https://pixabay.com/no/photos/web-nettverk-teknologi-utvikler-3963945/


Tar teknologien over jobbene og livene våre?

Til vårt andre blogginnlegg fikk vi i oppgave å velge et tema fra vår første forelesning. Som overskriften sier skal jeg derfor skrive om hvordan teknologien kan ta over jobbene og livene våre. Vår flinke foreleser Arne Krokan har pratet om temaet i dagens forelesning. Ta gjerne en tur innom bloggen hans her.

Problemstillingen jeg har valgt å skrive om er et bredt tema, dermed kommer jeg til å ta inn troverdige og relevante kilder jeg finner fra internett i dette blogginnlegget.

En fin beskrivelse på hva digitalisering er kan vi finne i en artikkel på regjeringen.no «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor». I artikkelen skriver de også at digitalisering i utgangspunktet er en samlebetegnelse for overgangen for analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske og digitale løsninger. Et eksempel på en teknologisk-overgang kan vi finne i selskapet Kodak. Kort fortalt startet Kodak som det eneste firmaet som hadde den første praktiske funksjonelle filmrullen. Selskapet hadde 16 milliarder dollar i inntekter i 1996, og var ledende i sitt felt. Da det elektroniske kameraet kom tok Kodak patent på ideen, men var likevel ikke overbevist om å satse på ideen. Det var nettopp denne teknologiske ideen som felte Kodak. Kodak var ikke villig til å digitalisere seg i takt med resten av bransjen, dermed gikk selskapet konkurs.

Digitalisering er også lønnsomt, NHO -Næringslivets perspektivmelding «Kap. 5. Digitalisering » skriver at varer og tjenester vil bli produsert og omsatt langt mer effektivt enn tidligere, dette fører til reduserte kostnader og priser. I perspektivmeldingen skriver de også at nye markeder og inntekts- og forretningsmodeller utvikles, dermed vil det også oppstå nye måter å samhandle og drive forskning og innovasjon på. De trekker også frem at digitalisering vil utfordre eksisterende samfunnsstrukturer, næringer og arbeidsformer. Digitalisering har dermed potensielle fordeler og ulemper. Videre skriver de også at utfordringen blir å skape nye og helst like produktive arbeidsplasser som erstatter dem som vil forsvinne.


Ifølge en artikkel på utdanningsnytt.no ble det i 2017 kjent at Bankkonsernet Nordea varslet om å kutte 6000 ansatte og konsulenter som en følge av automatisering. I artikkelen skriver de at jobber som før ble gjort av mennesker vil bli erstattet av helautomatiske arbeidstakere i fysisk eller digitalt format. Det vil være mer lønnsomt for bedrifter da de ikke trenger gode pensjonsordninger, foreldrepermisjon, sykelønn eller ferie.
Andre yrker som forsvinner er kassebetjente i butikker, slike stillinger har blitt mer og mer automatisert i form av selvbetjentekasser. I artikkelen skriver de også «ifølge Statistisk sentralbyrå vil opp mot én av tre norske jobber bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene». Fremtidens arbeidsliv vil derfor se veldig annerledes ut i fremtiden. Videre i artikkelen viser de til jobber som mest sannsynlig ikke vil eksistere i fremtiden som er resepsjonister, skattefunksjonærer, butikkmedarbeidere, advokatsekretær, revisor, regnskapsfører, postbud, og lønningsmedarbeidere.


I artikkelen «Vil robotene ta jobbene våre?» på Kristiania.no sier Andreas S. Hansen som jobber som Robotic Process Automation-analytiker i OBOS at roboter vil gi mer tid til mennesker. Hansen mener at målet hos OBOS ikke er å erstatte mennesker, men at automatisering vil gi ansatte mer tid til kundene. Det er ingen grunn til å frykte stor arbeidsledighet som følge av automatisering. Han sier også at man må ha fagkompetanse i bunn for at teknologien skal fungere og at man trenger ansatte for å lære opp roboter og sørge for at det juridiske er i orden. I artikkelen møter vi også Eivind Breivik, leder for institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Breivik mener at Norge opplever en fremvekst av nye yrker innen kultur, kunst, naturopplevelser, dette er yrker som ikke kan erstattes av teknologi og som vil få større betydning. Helsesektoren vil også se annerledes ut da roboter vil skape muligheter som kan spare samfunnet for store utgifter, og bidra til økt menneskelig kontakt. Videre sier han at «Automatiseringen vil føre til at flere eldre vil kunne bo lengre i hjemmene sine, ettersom roboter og andre støtteordninger kan bidra til husvask, personlig hygiene, samt å hjelpe til med å utføre enkle oppgaver». Som et resultat av dette tror Breivik at samfunnet vil bruke mindre ressurser på sykehjemsplasser og helsepersonell, da vil man stå igjen med ressurser som kan fokusere på den menneskelige biten «de gode samtalene».
Jobber som psykologer, lærere, kunstnere, spesialsykepleiere, farmasøyter og arkitekter vil etter høyest sannsynlighet stå like sterkt i fremtiden.

I dette blogginnlegget har jeg sett på hva digitalisering er. Jeg har også sett på hva som skjer med bedrifter som Kodak, om de ikke endrer seg eller digitaliseres i takt med resten av bransjene vil de høyest sannsynlig gå konkurs. Jeg har sett på perspektiv melding fra NHO som spår mer effektivitet og reduserte kostnader som en følge av digitalisering. Pressemeldingen tar også for seg at digitalisering vil utfordre samfunnsstrukturer og at digitalisering har potensielle fordeler og ulemper. Til slutt har jeg sett på negative og positive sider ved digitalisering. Det er vanskelig å si om teknologien vil ta over jobbene våre, men vi kan si med sikkerhet at teknologien vil prege en større del av arbeidslivet i fremtiden. Om det vil oppleves som positivt eller negativt vil avhenge en organisasjons evne til å tilpasse seg og tilegne seg ny teknologi.



Kilder :
https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/

https://e24.no/teknologi/i/Xwkj8B/knekt-av-digitalkameraet-naa-kaster-kodak-seg-paa-digitaliseringen

https://www.nho.no/publikasjoner/p/naringslivets-perspektivmelding/digitalisering/

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-hoyere-utdanning-samfunn/nar-robotene-tar-over/170234

https://www.kristiania.no/aktuelt/2019/01/vil-robotene-ta-jobbene-vare/

Hvordan er det å være student i koronatiden?

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om mine tanker rundt koronatiden, og hvordan pandemien kan ha påvirket livet til studenter i Norge. Jeg vil presisere at alle reagerer forskjellig på en slik pandemi, dette er mine tanker rundt de positive og negative aspektene for studenter.

Kort om Covid-19

Viruset skal ha sitt opphav fra den Kinesiske byen Wuhan. Det kjente viruset fikk først navnet SARS-CoV2 som senere ble til Covid-19 og Korona. Det hele startet med at en stor andel personer fikk lungebetennelse av ukjent grunn. Det første tilfellet ble oppdaget i desember 2019. Forskning mener viruset skal ha startet på et sjømarked som solgte eksotisk fisk, vilt og levende dyr. På dette markedet skal det også ha blitt solgt skjelldyr og flaggermus, en hypotese var at viruset stammet fra en av disse to dyrene. Senere ble det lagt frem at de spekulerte på om viruset kunne ha re-kombinert seg da begge dyrene er nattdyr og stammer fra samme området. Det var først i januar 2020 kinesiske myndigheter opplyste at viruset smittet mellom mennesker. Symptomer på covid-19 er ifølge NHI feber de første 3-7 dagene deretter vil mange plages med tørrhoste, tung pust, muskelsmerte og utmattelse. Andre symptomer som ikke er like vanlige er slimhoste, blodig opphostet slim, frysninger, hodepine, svimmelhet, frostanfall, sår hals, rennende nese, diaré. Man vil etter 6-7 dager vise tegn til bedring. Dødelighet i de mest alvorlige tilfellene rammer pasienter over 40 år som har en underliggende sykdom fra før av.

Den 11.mars 2020 erklærte verdens helseorganisasjon virusutbruddet som en pandemi, og den 2.april 2020 var over 1 000 000 mennesker smittet av viruset ifølge worldometer. Tallet fortsatte å øke hvor den 5.juli 2020 ble rapportert at 10 922 324 personer var smittet og 523 011 døde, det var bekreftet av verdens helseorganisasjon. Dette viser hvor enormt stor spredning det var ikke bare i Kina men internasjonalt. Som en følge av virusets spredning var land nødt til å sette i gang tiltak mot viruset. For å redusere spredningen satt flere land i gang påbud om hjemme-karantene, stengt grensene for reisende, økt antall kapasitet på intensivbehandling, og påbud om munnbind. Det har blitt introdusert en vaksine for covid-19 som har blitt tilgjengelig etter de sikret at den er trygg og gir virkning. Vaksinen vil gradvis bli tilgjengelig for flere og flere i Norge.

Negative sider ved Covid-19

En av de negative sidene som rammet studenter over hele landet kan være at en ikke hadde mulighet til å få på forelesninger, og at hverdagen ble snudd på hodet. Det er vanskelig å skape egne rutiner spesielt i eget hjem. Mange studenter ble permittert, eller mistet jobben som en følge av pandemien, dette førte naturligvis til at flere studenter mistet sin inntektskilde. Det ble også dyrere å oppholde seg hjemme da strømmen ble dyrere. 

Som en følge av covid-19 måtte studenter isoleres. Isolasjonen førte med seg enorme negative konsekvenser. Angst, depresjon og suicidale tanker ble konsekvensene for mange unge studenter etter at de måtte isolere seg. Mange unge mennesker slet allerede med psykisk helse, men det oppsto nye negative tall som følge av pandemien. 

Mange studenter følte en frykt og usikkerhet rundt fremtiden, blant annet frykt for fremtidige jobbutsikter. Hvor lenge vil denne pandemien vare? Hvor mye av økonomien blir rammet av pandemien? Vil verden eller Norge noen gang bli som før?
Noen studenter som reiste hjem i julen følte en frykt for å ta med viruset hjem og smitte besteforeldre eller familiemedlemmer i risikogruppen. Mange unge fikk ikke muligheten til å feire sammen med familien sin i år på grunn av pandemien. 
I noen tilfeller kan det være vanskelig å snakke om korona på grunn av ulike meninger, oppfatninger, og opplevelser kan det skape uenigheter og generelle konflikter som fører til splittelse blant unge mennesker.

Positive sider ved Covid-19

Som en følge av pandemien har studenter blitt mer løsningsorientert. Hvordan kan vi løse gruppeeksamen når vi ikke kan møtes? Bruke zoom og fordele oppgavene likt slik at alle kan bidra på samme måte. Studenter har også blitt mer tilpasningsdyktig ved at vi har omstilt oss veldig raskt til en helt ny hverdag. Vi ble nødt til å lage egne rutiner og ikke minst være selvdisiplinert for å følge med på skolen. Pandemien har også gjort at folk kan føle et slags samhold, sammen på lag mot viruset. Samholdet kan også beskrives som en forsterket nasjonalistisk følelse, at en er stolt over å være norsk under pandemien på grunn av hvordan vi har omstilt oss, og hvordan myndighetene har reagert raskt og vært hands on i perioden. 

Til slutt vil jeg bemerke at det var enklere å finne de negative sidene ved koronatiden enn de positive.

Litteraturliste

«Koronavirus (coronavirus), SARS, og MERS.» NHI.

https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/import-og-tropesykdommer/sars-og-mers/?page=3

«Koronaviruspandemien» Wikipedia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Koronaviruspandemien

«Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sjukdommen covid-19» FHI.

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/